{"id":41321,"date":"2026-04-16T09:13:40","date_gmt":"2026-04-16T07:13:40","guid":{"rendered":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=41321"},"modified":"2026-04-18T09:14:13","modified_gmt":"2026-04-18T07:14:13","slug":"ismet-azizi-prejardhja-e-malazezeve-ndermjet-gjenetikes-dhe-narrativave-politike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=41321","title":{"rendered":"Ismet Azizi: Prejardhja e malazez\u00ebve nd\u00ebrmjet gjenetik\u00ebs dhe narrativave politike\u00a0"},"content":{"rendered":"<figure class=\"wp-block-post-featured-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"375\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Vasojeviqet-M-Nga_ismet_azizi.jpg\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Vasojeviqet-M-Nga_ismet_azizi.jpg 600w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Vasojeviqet-M-Nga_ismet_azizi-300x188.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><\/figure>\n\n\n<p>Nga Ismet Azizi<\/p>\n\n\n\n<p>Studimi q\u00eb trazoi Malin e Zi, prejardhja e malazez\u00ebve m\u00eb e nd\u00ebrlikuar se sa thuhej!<\/p>\n\n\n\n<p>Debatet mbi prejardhjen e popujve n\u00eb Ballkan kan\u00eb qen\u00eb historikisht t\u00eb ngarkuara me dimensione politike, identitare dhe ideologjike. N\u00eb k\u00ebt\u00eb hap\u00ebsir\u00eb, historia, gjuha, antropologjia dhe, s\u00eb fundmi, gjenetika jan\u00eb p\u00ebrdorur jo rrall\u00ebher\u00eb si mjete p\u00ebr t\u00eb legjitimuar narrativa komb\u00ebtare. Nj\u00eb shembull i till\u00eb \u00ebsht\u00eb teksti i autorit Miroslav Qosoviq mbi prejardhjen e malazez\u00ebve, ku ai mb\u00ebshtetet n\u00eb rezultate t\u00eb disa studimeve gjenetike p\u00ebr t\u00eb sfiduar tez\u00ebn e \u201csllavizmit t\u00eb past\u00ebr\u201d t\u00eb popullsis\u00eb s\u00eb sotme t\u00eb Malit t\u00eb Zi.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb thelb, autori argumenton se malazez\u00ebt jan\u00eb rezultat i p\u00ebrzierjes s\u00eb elementeve ilire-vllahe-arb\u00ebrore, sllave dhe t\u00eb tjera&nbsp;evropiane,&nbsp;duke n\u00ebnvizuar se identiteti biologjik i popullsis\u00eb nuk p\u00ebrputhet me mitet etnike moderne. Ky pretendim, ndon\u00ebse n\u00eb disa aspekte&nbsp;i&nbsp;arsyesh\u00ebm, k\u00ebrkon nj\u00eb analiz\u00eb m\u00eb t\u00eb kujdesshme metodologjike dhe historiografike.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Gjenetika si burim ndihm\u00ebs, jo si arbit\u00ebr i historis\u00eb<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Studimet mbi&nbsp;hapllogrupet&nbsp;Y-DNA japin informacion mbi linjat mashkullore t\u00eb trash\u00ebgimis\u00eb dhe l\u00ebvizjet e hershme t\u00eb popullsive. Ato mund t\u00eb ndihmojn\u00eb n\u00eb rind\u00ebrtimin e migrimeve prehistorike dhe mesjetare, por&nbsp;<strong>nuk mund t\u00eb p\u00ebrcaktojn\u00eb drejtp\u00ebrdrejt identitetin komb\u00ebtar modern<\/strong>.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Autori i tekstit e pranon pjes\u00ebrisht k\u00ebt\u00eb fakt kur shkruan se nuk ekziston&nbsp;hapllogrup&nbsp;\u201cmalazez\u201d, \u201cserb\u201d, \u201cshqiptar\u201d apo \u201ckroat\u201d. Kjo \u00ebsht\u00eb metodologjikisht e sakt\u00eb. Mir\u00ebpo m\u00eb pas ai kalon n\u00eb identifikime t\u00eb drejtp\u00ebrdrejta, duke lidhur&nbsp;hapllogrupe&nbsp;t\u00eb caktuara me \u201cIlir\u00eb\u201d, \u201cVllah\u00ebt\u201d, \u201cArbanasi\u201d (Shqiptar\u00ebt), \u201cKelt\u00eb\u201d apo \u201cSllav\u00eb\u201d, gj\u00eb q\u00eb n\u00eb shum\u00eb raste mbetet hipotetike dhe e debatueshme.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Pra, problemi nuk \u00ebsht\u00eb p\u00ebrdorimi i gjenetik\u00ebs, por&nbsp;<strong>tejkalimi i kufijve interpretues t\u00eb saj<\/strong>.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Miti i past\u00ebrtis\u00eb etnike n\u00eb Ballkan<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Nj\u00eb nga pikat m\u00eb t\u00eb forta t\u00eb tekstit \u00ebsht\u00eb sfidimi i konceptit t\u00eb \u201cpast\u00ebrtis\u00eb etnike\u201d. N\u00eb k\u00ebt\u00eb aspekt, autori ka t\u00eb drejt\u00eb kur sugjeron se popullsia e sotme e Malit t\u00eb Zi, ashtu si shumica e popujve ballkanik\u00eb, \u00ebsht\u00eb produkt i shtresimeve shum\u00eb shekullore.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Ballkani ka kaluar n\u00ebp\u00ebr:&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>romanizim,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>sllaviz\u00ebm,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>Migrime\u00a0vllahe,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>kontakte arb\u00ebrore-shqiptare,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>ndikime osmane,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>l\u00ebvizje t\u00eb brendshme fisnore,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>Modernizim\u00a0komb\u00ebtar t\u00eb shekujve XIX\u2013XX.\u00a0\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>N\u00eb k\u00ebt\u00eb kuptim, identiteti malazez nuk mund t\u00eb reduktohet n\u00eb nj\u00eb vij\u00eb t\u00eb vetme \u201csllave\u201d, por as n\u00eb nj\u00eb vij\u00eb t\u00eb vetme \u201cilirike\u201d apo \u201carb\u00ebrore\u201d.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Rasti i Malit t\u00eb Zi: identitet politik para identitetit etnik<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Nj\u00eb ve\u00e7anti e Malit t\u00eb Zi \u00ebsht\u00eb se identiteti malazez historikisht u formua m\u00eb par\u00eb si&nbsp;<strong>bashk\u00ebsi politike dhe ushtarake<\/strong>, sesa si komb etnik n\u00eb kuptimin modern.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb periudh\u00ebn e principat\u00ebs dhe m\u00eb von\u00eb mbret\u00ebris\u00eb, \u201cCrnogorac\u201d(Malazez) shpesh n\u00ebnkuptonte:&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>banor i krahin\u00ebs s\u00eb Malit t\u00eb Zi,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>pjes\u00ebtar i struktur\u00ebs fisnore,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>subjekt i shtetit t\u00eb Cetin\u00ebs,\u00a0\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li>Pjes\u00ebmarr\u00ebs\u00a0n\u00eb tradit\u00ebn politike\u00a0malazeze.\u00a0\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Vet\u00ebm m\u00eb von\u00eb, sidomos n\u00eb shekullin XX, ky identitet mori dimensionin komb\u00ebtar modern, shpesh n\u00eb tension me narrativat serbe dhe jugosllave.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Prandaj, pyetja \u201cnga vijn\u00eb malazez\u00ebt?\u201d nuk \u00ebsht\u00eb vet\u00ebm biologjike, por edhe politike dhe historike.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Instrumentalizimi politik i shkenc\u00ebs<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb hap\u00ebsir\u00ebn post-jugosllave, rezultatet gjenetike shpesh p\u00ebrdoren p\u00ebr q\u00ebllime ideologjike: p\u00ebr t\u00eb d\u00ebshmuar autoktoni absolute, &nbsp;p\u00ebr t\u00eb mohuar tjetrin, &nbsp;p\u00ebr t\u00eb justifikuar pretendime territoriale, &nbsp;p\u00ebr t\u00eb nd\u00ebrtuar identitete t\u00eb pastra. &nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Teksti i Qosoviqit reagon kund\u00ebr nj\u00eb narrative hegjemone sllavocentrike, por rrezikon t\u00eb bjer\u00eb n\u00eb nj\u00eb narrativ\u00eb tjet\u00ebr esencialiste: at\u00eb t\u00eb \u201cautoktonis\u00eb jo-sllave\u201d si kund\u00ebrpesh\u00eb politike.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Shkenca nuk duhet t\u00eb p\u00ebrdoret si arm\u00eb n\u00eb konflikt identitar.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Dimensioni shqiptar dhe arb\u00ebror<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Autori i jep pesh\u00eb t\u00eb konsiderueshme elementit arb\u00ebror\/shqiptar n\u00eb formimin e popullsis\u00eb s\u00eb sotme malazeze.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kjo \u00e7\u00ebshtje nuk duhet refuzuar apriori, sepse burimet historike d\u00ebshmojn\u00eb kontakte intensive nd\u00ebrmjet viseve shqiptare dhe malazeze: Ku\u00e7i, Piperi, Hoti, Gruda, Kelmendi, Vasojeviq\u00ebt n\u00eb kontakt me hap\u00ebsira shqiptare, Mal\u00ebsia e Madhe, zona e Ulqini dhe Tivarit.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Megjithat\u00eb, k\u00ebto procese ishin dypal\u00ebshe: asimilime, aleanca, konflikte, martesa, kalime gjuh\u00ebsore dhe fetare. Nuk mund t\u00eb reduktohen n\u00eb formul\u00ebn \u201cmalazez\u00ebt jan\u00eb shqiptar\u00eb t\u00eb sllavizuar\u201d apo t\u00eb kund\u00ebrt\u00ebn.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00c7far\u00eb na m\u00ebson ky debat?<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Ky debat na m\u00ebson tri gj\u00ebra themelore:&nbsp;<strong>a) Kombet moderne nuk jan\u00eb kategori biologjike<\/strong>. Ato jan\u00eb produkte historike, politike dhe kulturore.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>b) Ballkani \u00ebsht\u00eb hap\u00ebsir\u00eb p\u00ebrzierjesh.&nbsp;<\/strong>Jo ishuj etnik\u00eb t\u00eb mbyllur.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>c) Historia duhet \u00e7liruar nga mitet.&nbsp;<\/strong>Qoft\u00eb nga miti i past\u00ebrtis\u00eb sllave, qoft\u00eb nga miti i autoktonis\u00eb absolute iliro-arb\u00ebrore.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>P\u00ebrfundim<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Prejardhja e malazez\u00ebve nuk mund t\u00eb zgjidhet me nj\u00eb test ADN-je dhe as me nj\u00eb slogan politik. Popullsia e sotme e Malit t\u00eb Zi&nbsp;\u00ebsht\u00eb rezultat i proceseve t\u00eb gjata historike: shtresime ballkanike, romanizime,&nbsp;sllavizime, kontakte arb\u00ebrore, migrime fisnore dhe nd\u00ebrtim modern komb\u00ebtar.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Merita e debatit q\u00eb hap Qosoviqi q\u00ebndron n\u00eb faktin se sfidon mitet e thjeshtuara. Kufizimi i tij q\u00ebndron n\u00eb tentimin p\u00ebr t\u2019i z\u00ebvend\u00ebsuar ato me mite t\u00eb reja biologjike.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Historia serioze k\u00ebrkon m\u00eb shum\u00eb maturi: jo \u201cgjak t\u00eb past\u00ebr\u201d, por&nbsp;<strong>kujtes\u00eb&nbsp;t\u00eb&nbsp;nd\u00ebrlikuar<\/strong>.&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nga Ismet Azizi Studimi q\u00eb trazoi Malin e Zi, prejardhja e malazez\u00ebve m\u00eb e nd\u00ebrlikuar se sa thuhej! Debatet mbi prejardhjen e popujve n\u00eb Ballkan kan\u00eb qen\u00eb historikisht t\u00eb ngarkuara me dimensione politike, identitare dhe ideologjike. N\u00eb k\u00ebt\u00eb hap\u00ebsir\u00eb, historia, gjuha, antropologjia dhe, s\u00eb fundmi, gjenetika jan\u00eb p\u00ebrdorur jo rrall\u00ebher\u00eb si mjete p\u00ebr t\u00eb legjitimuar [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":41324,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_robots_primary_cat":"none","_seopress_titles_title":"%%post_title%% %%sep%% %%sitetitle%%","_seopress_titles_desc":"%%post_excerpt%%","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[2,12],"tags":[],"class_list":["post-41321","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-opinione"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/41321","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=41321"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/41321\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":41325,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/41321\/revisions\/41325"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/41324"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=41321"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=41321"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=41321"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}