{"id":39350,"date":"2025-04-24T11:13:38","date_gmt":"2025-04-24T09:13:38","guid":{"rendered":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=39350"},"modified":"2025-04-24T11:13:47","modified_gmt":"2025-04-24T09:13:47","slug":"grenlanda-ne-fokusin-e-gjeopolitikes-amerikane","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=39350","title":{"rendered":"Grenlanda n\u00eb fokusin e gjeopolitik\u00ebs amerikane"},"content":{"rendered":"<figure class=\"wp-block-post-featured-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"475\" height=\"421\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Nail-draga-peticioni.jpg\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Nail-draga-peticioni.jpg 475w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/Nail-draga-peticioni-300x266.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 475px) 100vw, 475px\" \/><\/figure>\n\n\n<p><strong>Diskursi&nbsp; politik<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Nga rikthimi i Trampit n\u00eb pozit\u00ebn e presidentit t\u00eb SHBA-ve, ai publikisht ka deklaruar iden\u00eb e zgjerimit territorial t\u00eb SHBA-ve, duke theksuar Kanadan\u00eb, Kanalin e Panamas\u00eb e Grenland\u00ebn. Po ashtu ka paraqitur iden\u00eb e ndryshimit t\u00eb&nbsp; em\u00ebrtimit t\u00eb \u201eGjirit t\u00eb Meksik\u00ebs\u201c n\u00eb \u201eGjiri i Amerik\u00ebs\u201c. Deklarata e till\u00eb e presidentit Tramp&nbsp; ishte befasi, sepse deri m\u00eb tash asnj\u00eb president amerikan nuk \u00ebsht\u00eb deklaruar kund\u00ebr pavar\u00ebsis\u00eb e integritetit t\u00eb&nbsp; vendeve sovrane, q\u00eb ka nxitur reagimin e opinionit n\u00eb vendet e ndryshme<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Nga <strong>Nail\u00a0 Draga<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Grenlanda, uj\u00ebdhesa me e madhe n\u00eb bot\u00eb, \u00ebsht\u00eb e vendosur n\u00eb mes Arktikut dhe Oqeanit Atlantik, \u00ebsht\u00eb n\u00ebn sovranitetin e Danimark\u00ebs. Por, n\u00eb k\u00ebt\u00eb vend SHBA jan\u00eb t\u00eb pranishme nga Lufta e Dyt\u00eb Bot\u00ebrore, nd\u00ebrsa nga viti 1951, kan\u00eb baz\u00ebn e tyre ushtarake. Pik\u00ebrisht nj\u00eb baz\u00eb e till\u00eb n\u00eb Pituffik, n\u00eb veriper\u00ebndim t\u00eb Grenland\u00ebs, ka p\u00ebr detyr\u00eb q\u00eb t\u00eb nderpres\u00eb sulmet raketore, \u00ebsht\u00eb e pajisur me sisteme t\u00eb mbrojtj\u00ebs kund\u00ebrajrore, nd\u00ebrsa misioni i saj \u00ebsht\u00eb hulumtimi i gjith\u00ebsis\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Grenlanda\u201dtoka e gjelb\u00ebrt\u201d<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Grenlanda \u00ebsht\u00eb uj\u00ebdhesa m\u00eb e madhe n\u00eb bot\u00eb, me sip\u00ebrfaqe&nbsp; prej&nbsp; 2.166.086&nbsp;km\u00b2, ku&nbsp; 1.755.637&nbsp;km\u00b2 (81%) \u00ebsht\u00eb e mbuluar me akull. Gjat\u00ebsia e vijes bregore \u00ebsht\u00eb e gjat\u00eb&nbsp;&nbsp; 39.330&nbsp;km, pothuaj sa \u00ebsht\u00eb gjat\u00ebsia e Ekuatorit. N\u00eb shqip emri i Grenland\u00ebs ka semantik\u00ebn \u201dtoka e gjelb\u00ebrt\u201d, sepse t\u00eb till\u00eb e kan\u00eb quajtur banor\u00ebt&nbsp; par\u00eb t\u00eb vendosur nga Norvegjia. Sipas t\u00eb dh\u00ebnave nga viti 2007, k\u00ebtu banojn\u00eb 57.000 banor\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb vitin 1261 Grenlanda b\u00ebh\u00ebt pjes\u00eb e Mbret\u00ebris\u00eb s\u00eb Norvegjis\u00eb, n\u00ebrsa nga viti 1814 i takon Danimark\u00ebs. N\u00eb vitin 1953 Grenlanda b\u00ebh\u00ebt pjes\u00eb e barabart\u00eb e Danimark\u00ebs, e nga viti 1979 fiton autonomin lokale. N\u00eb saj\u00eb t\u00eb refrendumit t\u00eb mbajtur n\u00eb vitin 2008, nga viti 2009 funksionon qeverisja lokale, nd\u00ebrsa n\u00eb ingjerenc\u00eb t\u00eb Danimark\u00ebs mbesin politika e mbrojtj\u00ebs dhe ajo e jashtme.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><a href=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image.jpeg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"449\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-39353\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image.jpeg 600w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image-300x225.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/sh.wikipedia.org\/wiki\/Datoteka:Greenland_42.74746W_71.57394N.jpg\"><\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Grenlanda n\u00eb ver\u00eb(foto nga sateliti)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Minerale t\u00eb pashfryt\u00ebzuara<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Grenlanda mban burime minerale t\u00eb gj\u00ebra, kryesisht t\u00eb pashfryt\u00ebzuara, duke p\u00ebrfshir\u00eb element\u00eb t\u00eb rrall\u00eb t\u00eb tok\u00ebs, grafit, litium dhe minerale t\u00eb tjera kritike. Madje k\u00ebto burime mund t\u00eb luajn\u00eb nj\u00eb rol ky\u00e7 n\u00eb t\u00eb ardhm\u00ebn e energjis\u00eb s\u00eb gjelb\u00ebr, teknologjis\u00eb dhe zinxhir\u00ebve global\u00eb t\u00eb furnizimit-duke e b\u00ebr\u00eb Grenland\u00ebn nj\u00eb pik\u00eb t\u00eb nxeht\u00eb potenciale p\u00ebr zhvillim strategjik.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vizita q\u00eb&nbsp; shqet\u00ebsoj opinionin<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Pas vizit\u00ebs s\u00eb n\u00ebnpresidentit amerikan Xhej Di Vens&nbsp; dhe delegacionit t\u00eb tij n\u00eb Grenland\u00eb n\u00eb fund t\u00eb muajit mars ku kan\u00eb vizituar&nbsp; baz\u00ebn ushtarake amerikane \u201cPitiffuk\u201d, ka nxitur shqet\u00ebsim ndaj qytetar\u00ebve n\u00eb Grenland\u00eb dhe n\u00eb Danimark\u00eb. Dhe nj\u00eb shqet\u00ebsim bazohet n\u00eb saj\u00eb t\u00eb rrethanave gjeopolitike ku kjo uj\u00ebdhes\u00eb \u00ebsht\u00eb ne interesin&nbsp; jo vet\u00ebm t\u00eb amerikan\u00ebve.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00ebrve\u00e7 aspektit strategjik, analist\u00eb t\u00eb ndrysh\u00ebm cekin se \u00e7\u00ebshtje kryesore \u00ebsht\u00eb pasuria minerale e n\u00ebntok\u00ebs s\u00eb Grenland\u00ebs, sepse nga 76 miniera t\u00eb cil\u00ebt kan\u00eb koncesione p\u00ebr eksploatim t\u00eb xeh\u00ebs, vet\u00ebm nj\u00eb \u00ebsht\u00eb n\u00eb pron\u00ebsi t\u00eb SHBA-ve.Ndon\u00ebse uj\u00ebdhesa \u00ebsht\u00eb e pasur me minerale, naft\u00eb e gaz natyror, por zhvillimi \u00ebsht\u00eb i ngadalt\u00eb, sepse shumica e kompanive t\u00eb xeheror\u00ebve jan\u00eb australiane, kanadeze apo britanike, nd\u00ebrsa investimet amerikane n\u00eb sektorin e xehtaris\u00eb jan\u00eb t\u00eb kufizuara.<em> <\/em>Personi i dyt\u00eb i SHBA-ve ka porositur haptas se Amerika duhet t\u00eb marr\u00eb kontrollin mbi Grenland\u00ebn, me&nbsp; qellim p\u00ebr \u201c t\u00eb ndalur k\u00ebrcnimet q\u00eb vijn\u00eb nga Kina dhe Rusija\u201d.<em><\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Deklaratat e tilla n\u00eb dy tre muajt e fundit t\u00eb p\u00ebrkujton\u00eb shek.XIX, kur n\u00eb k\u00ebt\u00eb form\u00eb jan\u00eb sjellur vendet e m\u00ebdha ndaj vendeve t\u00eb vogla dhe t\u00eb dob\u00ebta, q\u00eb ishte \u201eveprim normal\u201c p\u00ebr at\u00eb koh\u00eb, q\u00eb ka t\u00eb b\u00ebj\u00eb me koh\u00ebn e kolonializmit p\u00ebrkat\u00ebsisht t\u00eb imperijalizmit.<\/p>\n\n\n\n<p>Por, duhet cekur se n\u00eb koh\u00ebn ton\u00eb k\u00ebrcnimi aktual nga zyrtar\u00ebt amerikan\u00eb&nbsp; \u00ebsht\u00eb befasi sepse kemi t\u00eb b\u00ebjm\u00eb me ndryshim t\u00eb retorik\u00ebs dhe t\u00eb politik\u00ebs&nbsp; ndaj aleat\u00ebve pas Luft\u00ebs s\u00eb Dyt\u00eb Bot\u00ebrore. Madje ky \u00ebsht\u00eb rast i ve\u00e7ant\u00eb se kemi t\u00eb b\u00ebjm\u00eb me konflikt t\u00eb mundsh\u00ebm n\u00eb mes dy an\u00ebtar\u00ebve t\u00eb NATO-s.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Trampi paralajm\u00ebron aneksimin e Grenland\u00ebs<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Deri sa&nbsp; Vensi ishte&nbsp; n\u00eb vizit\u00eb, presidenti I SHBA-ve Donald Tramp iu ka th\u00ebn\u00eb gazetar\u00ebve n\u00eb Sht\u00ebpi t\u00eb Bardh\u00eb se SHBA-ve iu duhet Grenlanda p\u00ebr hir\u201c<em>t\u00eb paq\u00ebs n\u00eb t\u00ebr\u00eb bot\u00ebn<\/em>\u201c. Na duhet Grenlanda, dhe ate me shum\u00eb r\u00ebnd\u00ebsi, p\u00ebr sigurin\u00eb nd\u00ebrkomb\u00ebtare. Na duhet ta kemi Grenland\u00ebn. Nuk \u00ebsht\u00eb pyetja\u201c<em>a mundemi pa te<\/em>\u201c?-<em>Nuk mundemi<\/em>, ka deklaruar Trampi, ka informuar Rojtersi.<\/p>\n\n\n\n<p>Nga ana tjet\u00ebr zyrtar\u00ebt danez theksojn\u00eb se ujdhesa nuk \u00ebsht\u00eb n\u00eb shitje dhe nuk mund ti bashkohet&nbsp; SHBA-ve, por Trampi qart\u00eb ka treguar&nbsp; se d\u00ebshiron ta vendosi n\u00ebn kontrollin e tij. \u201eNa duhet Grenlanda p\u00ebr sigurin\u00eb komb\u00ebtare e madje edhe p\u00ebr sigurin\u00eb nd\u00ebrkomb\u00ebtare, dhe punojm\u00eb me t\u00eb gjith\u00eb q\u00eb ta fitojm\u00eb\u201c ka th\u00ebnl Trampi&nbsp; duke iu drejtuar n\u00eb Kongres muajin e kaluar, duke shtuar se:\u201cdo ta fitojm\u00eb n\u00eb k\u00ebt\u00eb apo n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb tjet\u00ebr\u201c. Madje n\u00eb fund t\u00eb marsit, presidenti Tramp ka th\u00ebn\u00eb se \u201e\u00ebsht\u00eb shum\u00eb e mundshme q\u00eb aneksimi i uj\u00ebdhes\u00ebs t\u00eb ndodh\u00eb pa p\u00ebrdorimin e forc\u00ebs ushtarake\u201c.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Fushata mediatike e aneksimit<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Se kemi t\u00eb b\u00ebjm\u00eb me nj\u00eb \u00e7\u00ebshtje serioze gjeopolitike&nbsp; d\u00ebshmon e dh\u00ebna se n\u00eb lidhje me Grenland\u00ebn&nbsp; b\u00ebh\u00ebt me dije se Sht\u00ebpia e Bardh\u00eb ka p\u00ebrgatitur nj\u00eb plan zyrtar p\u00ebr t\u00eb p\u00ebrfituar k\u00ebt\u00eb uj\u00ebdhes\u00eb arktike nga Danimarka, ku sipas planit t\u00eb Trampit bashkimi i Grenland\u00ebs duhet t\u00eb b\u00ebh\u00ebt m\u00eb shum\u00eb me\u201cbindje\u201c e jo me \u201einvazion\u201c.&nbsp; Nga nj\u00eb plan i till\u00eb Vashingtoni do t\u00eb inicoj\u00eb fushaten mediatike q\u00eb t\u00eb bind\u00eb 57 mij\u00eb banor\u00ebt&nbsp; ujdhes\u00ebs&nbsp; q\u00eb t\u00eb k\u00ebrkojn\u00eb nga SHBA t\u00eb aneksojn\u00eb Grenland\u00ebn.<strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>K\u00ebshilli p\u00ebr siguri komb\u00ebtare i Sht\u00ebpis\u00eb s\u00eb Bardh\u00eb ka vendosur instrukcione konkrete p\u00ebr agjenci t\u00eb ndryshme se \u00e7ka duhet t\u00eb b\u00ebjn\u00eb si t\u00eb avancojn\u00eb planin e p\u00ebrgjithsh\u00ebm p\u00ebr aneksimin e Grenland\u00ebs. M\u00eb pas p\u00ebrfaq\u00ebsuesit e qeveris\u00eb amerikane do fillojn\u00eb t\u00eb deklarohen se Danimarka, e cila \u00ebsht\u00eb pronare e uj\u00ebdhes\u00ebs, nuk kujdeset mjaftuesh\u00ebm p\u00ebr banor\u00ebt e&nbsp; saj. Zyrtar\u00ebt&nbsp; amerikan&nbsp; theksojn\u00eb se vet\u00ebm SHBA mund t\u00eb mbroj\u00eb Grenland\u00ebn nga invazioni i&nbsp; Rusis\u00eb e Kin\u00ebs.<strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Po ashtu theksohet se \u00ebsht\u00eb e mundur q\u00eb administrata e Trampit t\u00eb premtoj\u00eb rreth 10 mij\u00eb dollar n\u00eb vit \u00e7do banori t\u00eb ujdhes\u00ebs,&nbsp; q\u00eb do t\u00eb z\u00ebvend\u00ebsoj\u00eb mbeshtetjen e t\u00ebr\u00ebsishme prej 600 milion dollar\u00ebsh q\u00eb Danimarka n\u00eb vit ia siguron Grenland\u00ebs.<\/p>\n\n\n\n<p>Nuk ka dilem\u00eb se nj\u00eb&nbsp; mbeshtetje e till\u00eb financiare do t\u00eb jet\u00eb nxitje p\u00ebr qytetar\u00ebt e Grenland\u00ebs t\u00eb angazhohen p\u00ebr pavar\u00ebsi t\u00eb ujdhes\u00ebs, si dhe t\u00eb raporteve t\u00eb tjera&nbsp; vijuese m\u00eb SHBA n\u00eb t\u00eb ardhm\u00ebn.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>&nbsp;\u201eNuk jan\u00eb n\u00eb shitje\u201c<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Qytetar\u00ebt e Grenland\u00ebs,&nbsp; jan\u00eb t\u00eb befasur nga retorika aktuale amerikane, sepse deri m\u00eb tash nga SHBA, askush nuk ka paraqitur pik\u00ebpamje t\u00eb tilla, p\u00ebr t\u00eb ardhm\u00ebn e k\u00ebsaj uj\u00ebdhese. N\u00eb lidhje me k\u00ebt\u00eb \u00e7\u00ebshtje&nbsp; personalitete t\u00eb njohura nga Grenlanda, cekin se kjo \u00ebsht\u00eb toka jon\u00eb dhe \u201ene nuk jemi n\u00eb shitje\u201c. Madje disa banor\u00eb n\u00eb Nuuk(kryeqytet), kan\u00eb vendosur flamujt grenlandez\u00eb n\u00eb bor\u00eb dhe mbishkrimin n\u00eb gjuh\u00ebn angleze:\u201cToka e jon\u00eb. Ardhm\u00ebria e jon\u00eb\u201c. Edhe hulumtimi i opinionit publik ka d\u00ebshmuar ku pothuaj se t\u00eb gjith\u00eb grenlandez\u00ebt kan\u00eb hedhur posht\u00eb iden\u00eb q\u00eb t\u00eb b\u00ebh\u00ebn pjes\u00eb e SHBA-ve.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><a href=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image-1.jpeg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"640\" height=\"427\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image-1.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-39354\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image-1.jpeg 640w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/image-1-300x200.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 640px) 100vw, 640px\" \/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Protestat e qytetar\u00ebve kund\u00ebr shitjes s\u00eb vendit<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Nga autonomia drejt&nbsp; pavar\u00ebsis\u00eb<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Retorika agresive e Trampit n\u00eb lidhje me Grenland\u00ebn ka nxitur p\u00ebr hulumtimin e opinionit vendas n\u00eb lidhje me disponimin e qytetar\u00ebve p\u00ebr \u00e7\u00ebshtjet aktuale. K\u00ebshtu sipas disa anketave del se rreth 80% e grendlandez\u00ebve mbeshtesin pavar\u00ebsin\u00eb nga Danimarka.&nbsp; Por, nj\u00eb hulumtim i opinionit q\u00eb \u00ebsht\u00eb zhvilluar n\u00eb janar t\u00eb k\u00ebtij viti ka treguar se numri i qytetar\u00ebve \u00ebsht\u00eb m\u00eb i lart\u00eb&nbsp; kund\u00ebr ides\u00eb q\u00eb Grenlanda t\u00eb jet\u00eb pjes\u00eb e SHBA-ve.<\/p>\n\n\n\n<p>Pik\u00ebrisht n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb identike \u00ebsht\u00eb deklaruar&nbsp; Jens-Frederik Nilsen kryetari qeveris\u00eb s\u00eb Grenland\u00ebs, i zgjedhur pas zgjedhjeve t\u00eb mbajtura me 11 mars 2025. Por, nga retorika n\u00eb praktik\u00ebn politike t\u00eb gjeopolitik\u00ebs amerikane&nbsp; \u00e7\u00ebshtja e Grenland\u00ebs si duket \u00ebsht\u00eb n\u00eb fillim nd\u00ebrsa epilogu i saj do zgjas\u00eb, por mendoj&nbsp; jo m\u00eb shum\u00eb se sa mandati kat\u00ebrvje\u00e7ar i presidentit Tramp.<\/p>\n\n\n\n<p><em>(Prill&nbsp; 2025)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Diskursi&nbsp; politik Nga rikthimi i Trampit n\u00eb pozit\u00ebn e presidentit t\u00eb SHBA-ve, ai publikisht ka deklaruar iden\u00eb e zgjerimit territorial t\u00eb SHBA-ve, duke theksuar Kanadan\u00eb, Kanalin e Panamas\u00eb e Grenland\u00ebn. Po ashtu ka paraqitur iden\u00eb e ndryshimit t\u00eb&nbsp; em\u00ebrtimit t\u00eb \u201eGjirit t\u00eb Meksik\u00ebs\u201c n\u00eb \u201eGjiri i Amerik\u00ebs\u201c. Deklarata e till\u00eb e presidentit Tramp&nbsp; ishte befasi, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14017,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_robots_primary_cat":"none","_seopress_titles_title":"%%post_title%% %%sep%% %%sitetitle%%","_seopress_titles_desc":"%%post_excerpt%%","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[2,12],"tags":[],"class_list":["post-39350","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-opinione"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/39350","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=39350"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/39350\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":39355,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/39350\/revisions\/39355"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/14017"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=39350"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=39350"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=39350"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}