{"id":39231,"date":"2025-04-14T16:56:31","date_gmt":"2025-04-14T14:56:31","guid":{"rendered":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=39231"},"modified":"2025-04-14T18:50:24","modified_gmt":"2025-04-14T16:50:24","slug":"nje-dritare-mbi-historine-dhe-identitetin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=39231","title":{"rendered":"Nj\u00eb dritare mbi historin\u00eb dhe identitetin"},"content":{"rendered":"<figure class=\"wp-block-post-featured-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"700\" height=\"394\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/Sesioni-shkencor-ana-e-malit-nga-lashtesideri-me-sot.jpg\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/Sesioni-shkencor-ana-e-malit-nga-lashtesideri-me-sot.jpg 700w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/Sesioni-shkencor-ana-e-malit-nga-lashtesideri-me-sot-300x169.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 700px) 100vw, 700px\" \/><\/figure>\n\n\n<p><strong>U mbajt sesioni shkencor \u201cANA E MALIT \u2013 nga lasht\u00ebsia deri sot\u201d<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><em>Ulqin, 12 prill 2025<\/em> \u2014 N\u00eb ambientet e Hotelit Mediteran n\u00eb Ulqin, t\u00eb shtun\u00ebn u mbajt sesioni shkencor me tem\u00eb \u201cAna e Malit \u2013 nga lasht\u00ebsia deri sot\u201d, nj\u00eb ngjarje me r\u00ebnd\u00ebsi t\u00eb ve\u00e7ant\u00eb q\u00eb mblodhi studiues, historian\u00eb, arkeolog\u00eb, gjuh\u00ebtar\u00eb dhe ekspert\u00eb t\u00eb trash\u00ebgimis\u00eb kulturore p\u00ebr t\u00eb hedhur drit\u00eb mbi t\u00eb kaluar\u00ebn dhe t\u00eb tashmen e k\u00ebsaj treve etno-gjeografike shqiptare me r\u00ebnd\u00ebsi t\u00eb jasht\u00ebzakonshme, shkruan Ulqini Online.<\/p>\n\n\n\n<p>Q\u00ebllimi i konferenc\u00ebs ishte t\u00eb ndri\u00e7oj\u00eb aspekte t\u00eb ndryshme t\u00eb zhvillimit historik, shoq\u00ebror dhe kulturor t\u00eb An\u00ebs s\u00eb Malit, nj\u00eb zon\u00eb q\u00eb, p\u00ebr shkak t\u00eb rrethanave historike dhe politike, shpesh \u00ebsht\u00eb detyruar t\u00eb mbetet n\u00eb periferi t\u00eb zhvillimeve t\u00eb m\u00ebdha, por q\u00eb mbart brenda vetes nj\u00eb pasuri t\u00eb rrall\u00eb identitare.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb k\u00ebt\u00eb sesion u prezantuan nj\u00eb s\u00ebr\u00eb kumtesash t\u00eb nivelit t\u00eb lart\u00eb shkencor, duke p\u00ebrfshir\u00eb fusha t\u00eb ndryshme t\u00eb studimit. Studiuesi Ali Bardhi trajtoi <em>mbishkrimet arabo-osmane n\u00eb pllakat e objekteve ekzistuese n\u00eb An\u00eb t\u00eb Malit \u2013 Ulqin<\/em>, duke sjell\u00eb n\u00eb v\u00ebmendje d\u00ebshmi t\u00eb rralla epigrafike. Po aq interesante ishte edhe kumtesa e Anton Lulgjurajt mbi <em>trash\u00ebgimin\u00eb prehistorike t\u00eb Ulqinit dhe zonave p\u00ebrreth<\/em>, e cila riktheu v\u00ebmendjen mbi rr\u00ebnj\u00ebt m\u00eb t\u00eb hershme t\u00eb qytet\u00ebrimit n\u00eb k\u00ebt\u00eb hap\u00ebsir\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>Nj\u00eb nga punimet m\u00eb t\u00eb vler\u00ebsuara ishte ai i Ardian Muhajt, q\u00eb analizoi <em>r\u00ebnien dhe deurbanizimin e qytetit t\u00eb Shasit n\u00eb mesjet\u00ebn e von\u00eb<\/em>, nd\u00ebrsa Bajram Xhafa solli n\u00eb kujtes\u00eb rolin e An\u00ebs s\u00eb Malit gjat\u00eb <em>rrethimit t\u00eb Shkodr\u00ebs (1912-1913)<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Tema &#8221;Disa t\u00eb dh\u00ebna onomastike-toponomastike dhe demografike t\u00eb popullsis\u00eb autoktone arb\u00ebrore n\u00eb arealin e An\u00ebs s\u00eb Malit (sipas burimeve sllave t\u00eb shek. XIII-XIV dhe osmane t\u00eb shek. XV-XVI)&#8221; e autorit Iljaz Rexha zgjoi interesim, nd\u00ebrsa Eduard Caka i riktheu v\u00ebmendjen koh\u00ebs s\u00eb <em>Kongresit t\u00eb Berlinit dhe Lidhjes s\u00eb Prizrenit<\/em>, p\u00ebr t\u00eb folur mbi popullsin\u00eb shqiptare n\u00eb k\u00ebt\u00eb zon\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>Nj\u00eb qasje m\u00eb praktike solli Gazmend Kova\u00e7i, i cili diskutoi p\u00ebr <em>menaxhimin e trash\u00ebgimis\u00eb kulturore n\u00eb An\u00eb t\u00eb Malit<\/em>, dhe Nexhat Avdiu, q\u00eb paraqiti <em>potencialin turistik t\u00eb zon\u00ebs<\/em> dhe mund\u00ebsit\u00eb konkrete t\u00eb shfryt\u00ebzimit t\u00eb tij.<\/p>\n\n\n\n<p>Integrimi i tokave shqiptare t\u00eb Mbret\u00ebris\u00eb s\u00eb Jugosllavis\u00eb n\u00eb shtetin shqiptar n\u00ebn okupacionin italian (1941): statuset q\u00eb u p\u00ebrdor\u00ebn p\u00ebr tokat veriper\u00ebndimore dhe veriore dhe zhvendosja e kufijve ishte tema me t\u00eb cilin u paraqit Romeo Gurakuqi nga Shkodra<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00ebrmes kumtesave t\u00eb tjera si ajo e Helidon Sokolit mbi <em>gjurmimet arkeologjike p\u00ebrgjat\u00eb lumit Buna<\/em>, apo ajo e Sami Flamurit mbi <em>shkrimet e humbura n\u00eb lokalitetin e Kishave n\u00eb Shas<\/em>, u d\u00ebshmua edhe nj\u00eb her\u00eb vlera e rrall\u00eb arkeologjike dhe historike e k\u00ebtij rajoni.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Ana e Malit n\u00eb rrethimin e Shkodr\u00ebs (tetor 1912 &#8211; prill 1913)<\/em> e autorit <em>Bajram Xhafa<\/em> ishte mjaft interesante.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb sesion u paraqiten edhe Gazmend \u00c7itaku me tem\u00ebn &#8221;<em>Gjurm\u00eb t\u00eb neolitit n\u00eb Ulqin dhe rrethin\u00eb<\/em>&#8221; , <em>Haxhi Shabani<\/em> me tem\u00ebn &#8221;Ana e Malit n\u00eb drit\u00ebhijet e restrospektiv\u00ebs dhe perspektiv\u00ebs s\u00eb saj&#8221;, <em>Nail Draga<\/em> me tem\u00ebn &#8221;Migrimi i popullsis\u00eb s\u00eb An\u00ebs s\u00eb Malit &#8211; shkaqet dhe pasojat&#8221; dhe Jusuf Osmani me tem\u00ebn <em>&#8221;Shp\u00ebrngulja e popullat\u00ebs malazeze nga Zeta n\u00ebp\u00ebrmjet trev\u00ebs s\u00eb An\u00ebs s\u00eb Malit n\u00eb rajonin e Vrrak\u00ebs n\u00eb rrethin\u00ebn e Shkodr\u00ebs&#8221;.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Sesioni u mbyll me nj\u00eb reflektim t\u00eb thell\u00eb mbi identitetin, trash\u00ebgimin\u00eb dhe sfidat aktuale t\u00eb An\u00ebs s\u00eb Malit, duke v\u00ebn\u00eb n\u00eb dukje nevoj\u00ebn p\u00ebr m\u00eb shum\u00eb investime n\u00eb k\u00ebrkim, mbrojtje dhe promovim t\u00eb k\u00ebsaj zone q\u00eb mbart brenda vetes nj\u00eb histori t\u00eb lasht\u00eb, nj\u00eb kultur\u00eb t\u00eb pasur dhe nj\u00eb identitet t\u00eb fort\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>Ky aktivitet d\u00ebshmoi fuqish\u00ebm se Ana e Malit nuk \u00ebsht\u00eb vet\u00ebm nj\u00eb krahin\u00eb me t\u00eb kaluar t\u00eb pasur, por edhe nj\u00eb hap\u00ebsir\u00eb me potencial t\u00eb madh p\u00ebr t\u00eb ardhmen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>U mbajt sesioni shkencor \u201cANA E MALIT \u2013 nga lasht\u00ebsia deri sot\u201d Ulqin, 12 prill 2025 \u2014 N\u00eb ambientet e Hotelit Mediteran n\u00eb Ulqin, t\u00eb shtun\u00ebn u mbajt sesioni shkencor me tem\u00eb \u201cAna e Malit \u2013 nga lasht\u00ebsia deri sot\u201d, nj\u00eb ngjarje me r\u00ebnd\u00ebsi t\u00eb ve\u00e7ant\u00eb q\u00eb mblodhi studiues, historian\u00eb, arkeolog\u00eb, gjuh\u00ebtar\u00eb dhe ekspert\u00eb t\u00eb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":39234,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_robots_primary_cat":"none","_seopress_titles_title":"%%post_title%% %%sep%% %%sitetitle%%","_seopress_titles_desc":"%%post_excerpt%%","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[2,6],"tags":[],"class_list":["post-39231","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-kulture"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/39231","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=39231"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/39231\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":39255,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/39231\/revisions\/39255"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/39234"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=39231"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=39231"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=39231"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}