{"id":38633,"date":"2025-01-30T16:07:50","date_gmt":"2025-01-30T15:07:50","guid":{"rendered":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=38633"},"modified":"2025-01-30T16:08:10","modified_gmt":"2025-01-30T15:08:10","slug":"te-merguarit","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=38633","title":{"rendered":"T\u00cb M\u00cbRGUARIT"},"content":{"rendered":"<figure class=\"wp-block-post-featured-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"640\" height=\"427\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/Librari-paris.jpg\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/Librari-paris.jpg 640w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/Librari-paris-300x200.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 640px) 100vw, 640px\" \/><\/figure>\n\n\n<p><strong>\u2018We\u2019ll allways have Paris\u2019 (nj\u00eb nga th\u00ebniet m\u00eb t\u00eb paharrueshme n\u00eb kinematografi)<\/strong><strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Nga Bernard \u00c7obaj<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb kumtes\u00ebn &#8220;Let\u00ebrsia dhe Kombet e Vegj\u00ebl&#8221;, t\u00eb &nbsp;lexuar n\u00eb Kongresin e Shkrimtar\u00ebve \u00e7ek m\u00eb 1967, Milan Kundera, vuri n\u00eb pah se kultura nuk \u00ebsht\u00eb vet\u00ebm art, por \u00ebsht\u00eb mjet &nbsp;q\u00eb mbron dhe arsyeton ekzistenc\u00ebn e identitetit komb\u00ebtar. N\u00eb nj\u00eb bot\u00eb ku historia shpesh shkruhet nga t\u00eb fuqishmit, popujt e vegj\u00ebl mbijetojn\u00eb dhe e arsyetojn\u00eb ekzistenc\u00ebn duke krijuar vepra madh\u00ebshtore q\u00eb flasin me gjuh\u00eb &nbsp;universale. Kundera argumenton se let\u00ebrsia shnd\u00ebrrohet n\u00eb nj\u00eb mund\u00ebsi q\u00eb popujt e vegj\u00ebl t\u00eb afirmohen &nbsp;n\u00eb sken\u00ebn nd\u00ebrkomb\u00ebtare.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Nj\u00eb reflektim t\u00eb ngjash\u00ebm gjejm\u00eb n\u00eb esen\u00eb e Kadares\u00eb \u201cEskili ky humbas i madh\u201d&nbsp;<em>(1985),&nbsp;<\/em>ku ai e analizon thell\u00ebsisht lidhjen mes bot\u00ebs moderne, mitologjis\u00eb dhe historis\u00eb n\u00eb krijimin e let\u00ebrsis\u00eb s\u00eb p\u00ebrhershme dhe universale.<\/p>\n\n\n\n<p>K\u00ebto dy figura t\u00eb m\u00ebdha t\u00eb kombeve t\u00eb vegj\u00ebl, Kadare dhe Kundera, me veprat e veta&nbsp;justifikuan&nbsp;ekzistenc\u00ebn e kombeve t\u00eb tyre p\u00ebrkat\u00ebse. T\u00eb dy, poashtu, ndajn\u00eb fatin e shkrimtar\u00ebve q\u00eb u m\u00ebrguan nga vendlindja e tyre n\u00eb Paris.<\/p>\n\n\n\n<p>I (vet)m\u00ebrguar si Kadare dhe Kundera, por m\u00eb her\u00ebt n\u00eb shekullin XX, ishte James Joyce-i, i cili madje n\u00eb opusin e vet letrar e ka &nbsp;dram\u00ebn me titull \u201cT\u00eb m\u00ebrguarit\u201d,&nbsp;n\u00eb nj\u00eb kontekst ndryshe nga kjo q\u00eb po e p\u00ebrmendim. Parisi \u00ebsht\u00eb qyteti q\u00eb i lidh fatet e k\u00ebtyre tre autor\u00ebve.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb kontesktin e r\u00ebnd\u00ebsis\u00eb q\u00eb ka let\u00ebrsia apo kultura n\u00eb t\u00ebr\u00ebsi n\u00eb ruajtjen e ekzistenc\u00ebs s\u00eb kombeve t\u00eb vegj\u00ebl, Joyce-i u shnd\u00ebrrua n\u00eb topos t\u00eb identitetit, kultur\u00ebs irlandeze. Emri i tij personifikon kultur\u00ebn dhe identitetin irlandez sot n\u00eb bot\u00eb, madje n\u00eb tradit\u00ebn e bujshme kulturore ku renditen emrat e nobelist\u00ebve si\u00e7 jan\u00eb William Butler Yeats, Semuel Becket, Seamus Heaney, p\u00ebrfshir\u00eb emrat e autor\u00ebve t\u00eb periudhave t\u00eb kaluara si Lawrence Stern, George Bernard Shaw, Oscar Wilde. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Mesnat\u00eb n\u00eb Paris<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><em>Ky n\u00ebntitulli i referohet filmit t\u00eb Woody Allen (Midnight in Paris) ku nj\u00eb shkrimtar \u00e7do nat\u00eb udh\u00ebton n\u00eb koh\u00eb, n\u00eb Parisin e viteve t\u00eb 1920-ta.<\/em><em><\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Sylvia Beach zuri vendin e vet n\u00eb historin\u00eb e kultur\u00ebs botnore p\u00ebr themelimin e libraris\u00eb s\u00eb saj ikonike&nbsp;\u201cShakespeare and Company\u201d&nbsp;n\u00eb Paris n\u00eb vitin 1919, q\u00eb u b\u00eb nj\u00eb vend i r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm p\u00ebr shkrimtar\u00ebt modernist\u00eb, ve\u00e7an\u00ebrisht ata q\u00eb jetonin dhe punonin n\u00eb Paris n\u00eb vitet 1920.&nbsp;Ajo ishte nj\u00eb figur\u00eb ky\u00e7e q\u00eb ndihmoi n\u00eb form\u00ebsimin e trajektores s\u00eb let\u00ebrsis\u00eb moderniste.<\/p>\n\n\n\n<p>Beach \u00ebsht\u00eb shum\u00eb e njohur p\u00ebr botimin e&nbsp;<em>Uliksit<\/em>&nbsp;t\u00eb James Joyce-it n\u00eb vitin m\u00eb 2 shkurt t\u00eb 1922, n\u00eb dit\u00eblindjen e 40-t\u00eb t\u00eb autorit. Pavar\u00ebsisht v\u00ebshtir\u00ebsive financiare dhe kritikave, ajo ia doli t\u00eb botonte k\u00ebt\u00eb vep\u00ebr epokale, e cila do t\u00eb shnd\u00ebrrohej n\u00eb nj\u00eb nga librat m\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm t\u00eb shekullit t\u00eb 20-t\u00eb. Ernest Hemingway luajti rol t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm n\u00eb inkurajimin e Beach ta botonte&nbsp;\u201cUliksin\u201d<em>.&nbsp;&nbsp;<\/em>P\u00ebr m\u00eb tep\u00ebr, p\u00ebr shkak t\u00eb censur\u00ebs dhe p\u00ebrpjekjeve p\u00ebr t\u00eb bllokuar librin, Beach i garantoi Joyce-it q\u00eb do t\u00eb mund t\u00eb botonte vepr\u00ebn pa asnj\u00eb nd\u00ebrhyrje t\u00eb jashtme.<\/p>\n\n\n\n<p>Ka simbolik\u00eb n\u00eb faktin q\u00eb botues i&nbsp;\u201cUliksit\u201dishte libraria&nbsp;\u201cShakespeare and Company\u201d, duke pas parasysh rolin e r\u00ebnd\u00ebsish\u00ebm q\u00eb luan Shakeaspeare-i n\u00eb form\u00ebsimin intelektual dhe opusin letrar t\u00eb Joyce-it.&nbsp;Shakespeare-i, si askush para e pas tij, kishte aft\u00ebsin\u00eb t\u00eb dep\u00ebrtonte n\u00eb shpirtin njer\u00ebzor, nd\u00ebrsa Joyce-i zot\u00ebronte nj\u00eb aft\u00ebsi t\u00eb jasht\u00ebzakonshme p\u00ebr t\u2019i shprehur edhe nuancat m\u00eb t\u00eb imta t\u00eb atij shpirti.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00cbsht\u00eb interesante t\u00eb theksohet se rolin q\u00eb Sylvia Beach luajti p\u00ebrmes libraris\u00eb s\u00eb saj n\u00eb Paris, e mori p\u00ebrsip\u00ebr Victoria Ocampo, nj\u00eb shkrimtare dhe botuese me ndikim nga Argjentina, duke promovuar sken\u00ebn letrare t\u00eb Amerik\u00ebs Latine: figura t\u00eb shquara si Borges-i, Octavio Paz-i dhe Gabriel Garc\u00eda M\u00e1rquez-i.<\/p>\n\n\n\n<p>Libraria \u201cShakespeare and Company\u201d vazhdon e mbart statusin kult: nj\u00eb mish\u00ebrim i asaj q\u00eb Borges-i do ta quante \u201cparajs\u00eb e librave\u201d. N\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb, Borges-i i p\u00ebrjetonte librarit\u00eb si nj\u00eb port\u00eb drejt nj\u00eb universi t\u00eb pafund dijesh, nj\u00eb hap\u00ebsir\u00eb ku mund\u00ebsit\u00eb e mendimit dhe t\u00eb shpikjes s\u00eb ideve ishin t\u00eb pakufishme.<\/p>\n\n\n\n<p>(vazhdon)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u2018We\u2019ll allways have Paris\u2019 (nj\u00eb nga th\u00ebniet m\u00eb t\u00eb paharrueshme n\u00eb kinematografi) Nga Bernard \u00c7obaj N\u00eb kumtes\u00ebn &#8220;Let\u00ebrsia dhe Kombet e Vegj\u00ebl&#8221;, t\u00eb &nbsp;lexuar n\u00eb Kongresin e Shkrimtar\u00ebve \u00e7ek m\u00eb 1967, Milan Kundera, vuri n\u00eb pah se kultura nuk \u00ebsht\u00eb vet\u00ebm art, por \u00ebsht\u00eb mjet &nbsp;q\u00eb mbron dhe arsyeton ekzistenc\u00ebn e identitetit komb\u00ebtar. N\u00eb nj\u00eb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":38636,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_robots_primary_cat":"none","_seopress_titles_title":"%%post_title%% %%sep%% %%sitetitle%%","_seopress_titles_desc":"%%post_excerpt%%","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[2,6,12],"tags":[],"class_list":["post-38633","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-kulture","category-opinione"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/38633","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=38633"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/38633\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":38637,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/38633\/revisions\/38637"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/38636"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=38633"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=38633"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=38633"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}