{"id":38413,"date":"2024-12-05T11:58:02","date_gmt":"2024-12-05T10:58:02","guid":{"rendered":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=38413"},"modified":"2024-12-05T11:58:02","modified_gmt":"2024-12-05T10:58:02","slug":"gjenocidi-i-grekeve-kunder-shqiptareve-ne-shqiperine-juglindore","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=38413","title":{"rendered":"Gjenocidi i grek\u00ebve kund\u00ebr shqiptar\u00ebve n\u00eb Shqip\u00ebrin\u00eb Juglindore"},"content":{"rendered":"<figure class=\"wp-block-post-featured-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"305\" height=\"368\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2014\/12\/Nail-draga.jpg\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2014\/12\/Nail-draga.jpg 305w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2014\/12\/Nail-draga-248x300.jpg 248w\" sizes=\"auto, (max-width: 305px) 100vw, 305px\" \/><\/figure>\n\n\n<p><strong>Me rastin e 110-vjetorit<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kosta Papa Tomori, Barbarit\u00eb greke n\u00eb Shqip\u00ebri-kujtime historike (1913-1914), Botoi: Naimi, Tiran\u00eb, 2012<\/strong><strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Planet ekspansioniste t\u00eb fqinj\u00ebve tan\u00eb sllav\u00eb e&nbsp; grek kund\u00ebr viseve etnogjeografike shqiptare jan\u00eb t\u00eb njohura nga shek.XIX, q\u00eb u v\u00ebrifikuan nga ana e Kongresit t\u00eb Berlinit(1878) por ata&nbsp; vazhduan edhe n\u00eb shek.XX, q<\/strong><strong>\u00eb d\u00ebshmohet me rastin e pavar\u00ebsis\u00eb s\u00eb Shqip\u00ebris\u00eb dhe pas saj, pasi jasht\u00eb Shtetit shqiptar mbeti gjysma e trojeve dhe popullsis\u00eb shqiptare.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>N\u00eb rastin konkret kemi t\u00eb b\u00ebjm\u00eb politik\u00ebn pushtuese t\u00eb grek\u00ebve t\u00eb cil\u00ebt&nbsp;&nbsp; e&nbsp; kishin planifikuar n\u00eb detaje p\u00ebr t\u00eb pushtuar jugun shqiptar, q\u00eb sipas tyre duhet t\u00eb&nbsp; ishte pjes\u00eb e Vorio Epirit. Dhe nj\u00eb veprim i till\u00eb fillimisht&nbsp; u realizua nga ana e andart\u00ebve e m\u00eb pas edhe nga ushtria e rregullt greke t\u00eb cil\u00ebt masakruan popullsin\u00eb vendase, gjat\u00eb viteve 1913-1914. Nj\u00eb veprim i till\u00eb&nbsp; duhet t\u00eb quhet me&nbsp; emrin e vertet\u00eb&nbsp; gjenocid, q\u00eb ishte p\u00ebr spastrim etnik kund\u00ebr shqiptar\u00ebve&nbsp; p\u00ebr p\u00ebrfitime territoriale t\u00eb politik\u00ebs greke<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Nga <strong>Nail\u00a0 Draga<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Pik\u00ebrisht n\u00eb lidhje me k\u00ebt\u00eb gjenocid&nbsp; na ofron t\u00eb dh\u00ebna Kosta Papa Tomori me librin <em>&#8220;Barbarit\u00eb greke n\u00eb Shqip\u00ebri<\/em>&#8220;, botuar n\u00eb SHBA n\u00eb vitin 1917, nd\u00ebrsa \u00ebsht\u00eb shtypur &nbsp;nga SHB\u201dNaimi\u201dn\u00eb Tiran\u00eb n\u00eb vitin 2012.<\/p>\n\n\n\n<p>Sipas botuesit libri &#8220;<em>Barbarit\u00eb greke n\u00eb Shqip\u00ebri<\/em>&#8221; p\u00ebrmban sh\u00ebnimet historike t\u00eb nj\u00eb veprimtari fare pak t\u00eb njohur n\u00eb studimet shqiptare p\u00ebr periudh\u00ebn prej shpalljes, deri n\u00eb njohjen e Pavar\u00ebsis\u00eb s\u00eb shtetit shqiptar. Kosta Papa ka qen\u00eb protagonist e d\u00ebshmitar i ngjarjeve traumatizuese t\u00eb dy luft\u00ebrave ballkanike, kryesisht n\u00eb Shqip\u00ebrin\u00eb e jugut.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb m\u00ebnyr\u00eb t\u00eb ve\u00e7ant\u00eb ai paralajm\u00ebron se do t\u00eb ndalet n\u00eb vitin e mbrapsht\u00eb 1913 dhe n\u00eb disa mbrapshti t\u00eb tjera q\u00eb vijuan m\u00eb 1914 e m\u00eb von\u00eb. Ndon\u00ebse nuk ka shum\u00eb t\u00eb dh\u00ebna nj\u00eb gj\u00eb \u00ebsht\u00eb ruajtur e p\u00ebrcjell\u00eb deri sot p\u00ebr autorin: Kosta Papa u d\u00ebnua me vdekje nga qeveria greke e koh\u00ebs pik\u00ebrisht pse publikoi d\u00ebshmi rrenqeth\u00ebse q\u00eb do t\u00eb turp\u00ebronin faqe bot\u00ebs \u00e7do vend e popull q\u00eb nd\u00ebrmerr akte t\u00eb tilla armiq\u00ebsore ndaj fqinjit t\u00eb tij historik, qoft\u00eb edhe n\u00eb rrethana historike t\u00eb mbrapshta.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Masakrimi i civil\u00ebve shqiptar\u00eb<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb saj\u00eb t\u00eb k\u00ebti botimi lexuesi do t\u00eb informohet&nbsp; p\u00ebr masakrimin e&nbsp;&nbsp; popullsis\u00eb civile nga ushtria greke n\u00eb qytetet dhe fshatrat e Shqip\u00ebris\u00eb jug-lindore n\u00eb vitet 1913-1914 n\u00eb P\u00ebrmet, Leskovik, Kolonj\u00eb, Kor\u00e7\u00eb, Tepelen\u00eb, Memaliaj, Skrapar, Berat, Gjirokast\u00ebr, Sarand\u00eb, Delvin\u00eb etj., pa dallim fetar, mysliman\u00eb dhe t\u00eb krishter\u00eb, t\u00eb moshuar, burra dhe gra, t\u00eb rinj, f\u00ebmij\u00eb e t\u00eb mitur, \u00ebsht\u00eb b\u00ebr\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00ebn m\u00eb makabre q\u00eb ka par\u00eb e d\u00ebgjuar historia bot\u00ebrore ndonj\u00ebher\u00eb. U kan\u00eb \u00e7ar\u00eb barkun me kama dhe thika n\u00ebnave shtatz\u00ebna dhe jan\u00eb tallur para tyre me f\u00ebmij\u00ebn e gjall\u00eb, t\u00eb palindur.<\/p>\n\n\n\n<p>Me s\u00ebpata u kan\u00eb prer\u00eb kokat f\u00ebmij\u00ebve e t\u00eb rriturve, me thika e hanxhar\u00eb u kan\u00eb \u00e7ar\u00eb barkun p\u00ebr s\u00eb gjalli duke u th\u00ebne se me zorr\u00ebt e tyre do t\u2019i varin, u kan\u00eb prer\u00eb p\u00ebr s\u00eb gjalli gjymtyr\u00ebt, i kan\u00eb djegur e i kan\u00eb hedhur n\u00eb pus t\u00eb gjall\u00eb duke vazhduar edhe me torturime psikike. Ushtar\u00ebt grek\u00eb i lidhnin me zinxhir\u00eb e litar burrat dhe n\u00eb syt\u00eb e tyre u \u00e7nderonin n\u00ebnat, nuset dhe vajzat e mitura ku edhe vdisnin. Cekim m\u00eb k\u00ebt\u00eb rast dy masakrat m\u00eb t\u00eb m\u00ebdha nga grek\u00ebt si\u00e7 jan\u00eb ajo n\u00eb Panarit t\u00eb Kor\u00e7\u00ebs ku nga data 2-10 korrik 1914 u masakruan 375 persona, si dhe ajo me 29 prill 1914 n\u00eb&nbsp; Hormov\u00eb ku u ther\u00ebn dhe u vran\u00eb 217 shqiptar\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb saj\u00eb t\u00eb dh\u00ebnave del se nga gjenocidi i&nbsp; grek\u00ebve n\u00eb k\u00ebt\u00eb periudh\u00eb kohore llogaritet&nbsp; se&nbsp; jan\u00eb &nbsp;vrar\u00eb rreth 50.000 shqiptar\u00eb, si dhe &nbsp;jan\u00eb&nbsp; &nbsp;d\u00ebbuar me mij\u00ebra &nbsp;nga vendbanimet e tyre. &nbsp;Po ashtu kriminelet grek\u00eb kan\u00eb &nbsp;djegur&nbsp;&nbsp; me mij\u00ebra sht\u00ebpi, n\u00eb fshatra e qytete, si dhe iu \u00ebsht\u00eb vjedhur e gjith\u00eb pasuria e tyre, grabitur&nbsp; bag\u00ebtit\u00eb e shumta dhe prodhimet bujq\u00ebsore, d\u00ebme dhe vjedhje q\u00eb i kalojn\u00eb me qindra miliona dollar\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Duhet sh\u00ebnuar masakra t\u00eb grek\u00ebve<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Deri m\u00eb tash nga autor t\u00eb ndrysh\u00ebm si studiues apo&nbsp; intelektual\u00eb&nbsp; kemi pasur rast t\u00eb lexojm\u00eb ku k\u00ebto masakra nga grek\u00ebt i kan\u00eb shkruar&nbsp; me tituj \u201c<em>Masakra e Panaritit\u201d, \u201cMasakra e Hormov\u00ebs<\/em>\u201d etj, por ata duhet t\u00eb shkruhen drejt\u00eb si&nbsp; <em>Masakra e grek\u00ebve n\u00eb Panarit<\/em>, ose <em>Masakra e grek\u00ebve&nbsp;&nbsp; n\u00eb Hormov\u00eb,<\/em> <em>Masakrat e grek\u00ebve n\u00eb Frash\u00ebr, n\u00eb Kolonj\u00eb<\/em> etj. Nj\u00eb veprim i till\u00eb \u00ebsht\u00eb obligim moral e profesional se t\u00eb pa informuarit, mund t\u00eb jen\u00eb n\u00eb lajthitje, sepse mund t\u00eb mendojn\u00eb se ata krime jan\u00eb realizuar brenda shqiptar\u00ebve. Andaj, edhe n\u00eb vendet p\u00ebrkujtimore apo lapidar\u00ebt e ndrysh\u00ebm duhet t\u00eb sh\u00ebnohen drejt\u00eb dhe pa paragjykime, q\u00eb opinioni vendas apo i huaj t\u00eb kuptoj\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00ebn se subjekt t\u00eb krimeve ishin grek\u00ebt. N\u00eb k\u00ebt\u00eb aspekt duhet &nbsp;te vler\u00ebsojm\u00eb librin e Kosta Pap\u00ebs Tomori&nbsp;&nbsp; <em>\u201cBarbarit\u00eb Greke n\u00eb Shqip\u00ebri<\/em>\u201c, q\u00eb \u00ebsht\u00eb i obliguesh\u00ebm p\u00ebr t\u00eb gjith\u00eb ata qe duan t\u00eb dijn\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00ebn e masakrave t\u00eb grek\u00ebve kund\u00ebr shqiptar\u00ebve n\u00eb Shqip\u00ebrin\u00eb Juglindore.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Mungon dosja e gjenocidit grek<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Pasi deri m\u00eb tash&nbsp; shteti shqiptar&nbsp; p\u00ebrkat\u00ebsisht institucionet shtet\u00ebrore&nbsp; nuk jan\u00eb marr\u00eb&nbsp; me dokumentimin e krimeve q\u00eb grek\u00ebt kan\u00eb kryer n\u00eb k\u00ebt\u00eb periudh\u00eb n\u00eb Shqip\u00ebri, duke krijuar dosje t\u00eb ve\u00e7ant\u00eb,&nbsp;&nbsp; del &nbsp;&nbsp;se n\u00eb lidhje me k\u00ebt\u00eb \u00e7\u00ebshtje&nbsp; ata kan\u00eb qen\u00eb pasiv, dukuri e cila \u00ebsht\u00eb n\u00eb favor t\u00eb politik\u00ebs greke, sepse ata kan\u00eb&nbsp; b\u00ebr\u00eb \u00e7mos q\u00eb t\u00eb mos shkruhet e dokumentohet gjenocidi i tyre kund\u00ebr popullsis\u00eb shqiptare n\u00eb Shqip\u00ebrin\u00eb Juglindore. \u00c7do hezitim n\u00eb k\u00ebt\u00eb aspekt nuk mund t\u00eb arsyetohet, madje mund t\u00eb interpretohet dhe t\u00eb politizohet nga individ\u00eb dhe subjekte t\u00eb ndryshme, p\u00ebr \u00e7\u00ebshtje jo vet\u00ebm subjektive.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vazhdon&nbsp; heshtja qeveritare<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Ndon\u00ebse kemi t\u00eb b\u00ebjm\u00eb me 110-vjetorin e gjenocidit grek n\u00eb Shqip\u00ebrin\u00eb &nbsp;Juglindore, nga ana e Qeveris\u00eb dhe institucioneve shtet\u00ebrore, nuk \u00ebsht\u00eb inicuar sh\u00ebnimi i k\u00ebtij p\u00ebrvjetori apo organizimi i nj\u00eb konferenc\u00eb shkencore, n\u00eb nivel komb\u00ebtar. Heshtja nga institucionet shtet\u00ebrore, d\u00ebshmon qart\u00eb se mungon serioziteti dhe guximi p\u00ebr t\u00eb trajtuar tema e ngjarje tragjike p\u00ebr popullin shqiptar. Mos gadishm\u00ebria p\u00ebr tu marr\u00eb m\u00eb \u00e7\u00ebshtje t\u00eb tilla, d\u00ebshmon se strukturat qeveriare e institucionale si m\u00eb par\u00eb n\u00eb moniz\u00ebm edhe tash&nbsp; n\u00eb pluraliz\u00ebm nuk kan\u00eb qen\u00eb n\u00eb nivelin e duhur.<\/p>\n\n\n\n<p>Qendrimi i till\u00eb indiferent d\u00ebshmon se interesat personale e partiake, &nbsp;jan\u00eb n\u00eb rend t\u00eb par\u00eb, nd\u00ebrsa ata komb\u00ebtare i jan\u00eb l\u00ebn\u00eb rastit e asgj\u00eb m\u00eb shum\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb m\u00ebnyr\u00eb identike n\u00eb heshtje ka mbetur edhe \u00e7\u00ebshtja \u00e7ame e cila k\u00ebrkon zgjidhje sipas normave nd\u00ebrkomb\u00ebtare.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Nuk zb\u00ebhet kujtesa &nbsp;historike<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Por, nuk duhet harruar se masakrat greke n\u00eb vitet 1913-1914, nuk&nbsp; jan\u00eb zbehur sepse&nbsp; edhe sot populli shqiptar i tyre&nbsp; zonave&nbsp; i ruan brez pas brezi n\u00eb kujtes\u00ebn e tij, nd\u00ebrsa Shteti shqiptar vazhdon t\u00eb hesht\u00eb veprim q\u00eb nuk mund t\u00eb arsyetohet, sepse kujtesa historike \u00ebsht\u00eb pjes\u00eb e identitetit komb\u00ebtar. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Data dhe memoriali i munguar<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>N\u00eb saj\u00eb t\u00eb p\u00ebrmbajtj\u00ebs dhe l\u00ebnd\u00ebs s\u00eb prezantuar e them &nbsp;pa hezitim se ky lib\u00ebr&nbsp; duhet t\u00eb lexohet dhe t\u00eb jet\u00eb pjes\u00eb e bibliotek\u00ebs personale, p\u00ebr t\u00eb gjith\u00eb ata qe duan t\u00eb njohin t\u00eb v\u00ebrtet\u00ebn e gjenocidit t\u00eb grek\u00ebve n\u00eb Shqip\u00ebri t\u00eb Jugut.<\/p>\n\n\n\n<p>Po ashtu gjenocidi grek n\u00eb Shqip\u00ebri t\u00eb Jugut n\u00eb vit\u00ebt 1913\/14 duhet t\u00eb jet\u00eb leksion i ve\u00e7ant\u00eb nga l\u00ebnda e historis\u00eb&nbsp; n\u00eb shkollat fillore dhe t\u00eb mesme n\u00eb Shqip\u00ebri, dhe kudo ku ka shqiptar\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">&nbsp;<\/h1>\n\n\n\n<p>Nd\u00ebrsa n\u00eb nderim t\u00eb viktimave&nbsp; shqiptare duhet t\u00eb p\u00ebrcaktohet nj\u00eb dat\u00eb p\u00ebrkujtimore si dhe t\u00eb&nbsp; nd\u00ebrtohet memoriali kushtuar t\u00eb masakruarve shqiptar\u00eb nga greket, duke qen\u00eb nj\u00eb vend p\u00ebr t\u00eb vendosur lule n\u00eb shenj\u00eb respekti&nbsp; duke vepruar si kudo n\u00eb bot\u00ebn demokratike.<\/p>\n\n\n\n<p><em>(N\u00ebntor 2024)<\/em><\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">&nbsp;<\/h1>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Me rastin e 110-vjetorit Kosta Papa Tomori, Barbarit\u00eb greke n\u00eb Shqip\u00ebri-kujtime historike (1913-1914), Botoi: Naimi, Tiran\u00eb, 2012 Planet ekspansioniste t\u00eb fqinj\u00ebve tan\u00eb sllav\u00eb e&nbsp; grek kund\u00ebr viseve etnogjeografike shqiptare jan\u00eb t\u00eb njohura nga shek.XIX, q\u00eb u v\u00ebrifikuan nga ana e Kongresit t\u00eb Berlinit(1878) por ata&nbsp; vazhduan edhe n\u00eb shek.XX, q\u00eb d\u00ebshmohet me rastin e pavar\u00ebsis\u00eb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":805,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_robots_primary_cat":"none","_seopress_titles_title":"%%post_title%% %%sep%% %%sitetitle%%","_seopress_titles_desc":"%%post_excerpt%%","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[2,12],"tags":[],"class_list":["post-38413","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-opinione"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/38413","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=38413"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/38413\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":38416,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/38413\/revisions\/38416"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/805"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=38413"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=38413"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=38413"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}