{"id":32035,"date":"2022-04-28T17:15:00","date_gmt":"2022-04-28T15:15:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=32035"},"modified":"2022-04-28T17:17:06","modified_gmt":"2022-04-28T15:17:06","slug":"32035","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=32035","title":{"rendered":"&#8220;Zhg\u00ebnjimi i radh\u00ebs&#8221;"},"content":{"rendered":"<figure class=\"alignleft wp-block-post-featured-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"308\" height=\"262\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/hajro-hajdari.jpg\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/hajro-hajdari.jpg 308w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/hajro-hajdari-300x255.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 308px) 100vw, 308px\" \/><\/figure>\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00ebrdorimi i simboleve komb\u00ebtare deri n\u00eb vitin 1968 ishte i ndaluar. Edhe pse ishte lejuar p\u00ebrdorimi i flamurit komb\u00ebtar shqiptar, t\u00eb gjith\u00eb ata q\u00eb e shfryt\u00ebzonin k\u00ebt\u00eb t\u00eb drejt\u00eb nuk shikoheshin me sy t\u00eb mir\u00eb, por p\u00ebrkundrazi u vun\u00eb n\u00ebn kontrollin e vazhduesh\u00ebm t\u00eb SHSSH-s\u00eb apo UDB-s\u00eb, si\u00e7 akoma njihej dhe p\u00ebrjetohej nga populli. E drejta e p\u00ebrdorimit t\u00eb flamurit komb\u00ebtar shqiptar zgjati vet\u00ebm 13 vjet, sepse pas ngjarjeve n\u00eb Kosov\u00eb n\u00eb vitin 1981, edhe kjo e drejt\u00eb e shqiptar\u00ebve n\u00eb Mal t\u00eb Zi u nd\u00ebrpre. N\u00eb t\u00eb v\u00ebrtet\u00eb, ndalimi i p\u00ebrdorimit t\u00eb flamurit komb\u00ebtar shqiptar ishte vet\u00ebm ndales\u00eb politike, sepse p\u00ebrdorimi i flamurit shqiptar deri n\u00eb vitin 1990 nuk u ndalua me ligj.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Cenimi i atyre t\u00eb drejtave civile t\u00eb shqiptar\u00ebve n\u00eb Malin e Zi, t\u00eb garantuara me aktin m\u00eb t\u00eb lart\u00eb juridik shtet\u00ebror dhe me aktet nd\u00ebrkomb\u00ebtare, n\u00ebnshkruese e t\u00eb cilave ishte edhe Jugosllavia, nga mosveprimi i vet\u00eb shtetit e b\u00ebn Jugosllavin\u00eb p\u00ebrgjegj\u00ebse para bashk\u00ebsis\u00eb nd\u00ebrkomb\u00ebtare dhe dokumenton se ratifikimi i atyre akteve ka qen\u00eb sa p\u00ebr form\u00eb, duke i p\u00ebrdorur vet\u00ebm p\u00ebr t\u00eb rritur imazhin e vet nd\u00ebrkomb\u00ebtar e jo p\u00ebr t\u00eb respektuar t\u00eb drejtat qytetare t\u00eb shqiptar\u00ebve.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Kushdo nga shqiptar\u00ebt q\u00eb merrte guximin t\u00eb shprehte p\u00ebrkat\u00ebsin\u00eb komb\u00ebtare me q\u00ebllim t\u00eb k\u00ebrkimit t\u00eb t\u00eb drejtave t\u00eb mohuara arsimore e kulturore ose kushdo q\u00eb guxonte t\u00eb k\u00ebndonte k\u00ebng\u00eb shqipe apo t\u00eb lexonte ndonj\u00eb lib\u00ebr t\u00eb botuar n\u00eb Shqip\u00ebri, pa marr parasysh p\u00ebrmbajtjen, d\u00ebnohej me burg shum\u00ebvje\u00e7ar. Shqiptar\u00ebt n\u00eb Mal t\u00eb Zi, p\u00ebr periudh\u00ebn 1945-1990 u d\u00ebnuan me m\u00eb shum\u00eb se 380 vite burg. Kjo e dh\u00ebn\u00eb dhe fakt i pakontestuesh\u00ebm m\u00eb s\u00eb mire e ilustron poziten politike t\u00eb shqiptar\u00ebve n\u00eb Mal t\u00eb Zi.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nga analiza e t\u00eb gjitha dokumenteve t\u00eb vlefshme q\u00eb i kam p\u00ebrdorur gjat\u00eb shkrimit t\u00eb k\u00ebtij libri, del qart\u00eb se shteti i ka keqp\u00ebrdorur shqiptar\u00ebt p\u00ebr arritjen e q\u00ebllimeve t\u00eb veta, p\u00ebr t\u2019u treguar para faktorit nd\u00ebrkomb\u00ebtar si faktor stabilizues n\u00eb rajon e m\u00eb gjer\u00eb me gjoja plot\u00ebsimin e t\u00eb gjitha t\u00eb drejtave qytetare t\u00eb pakicave sipas standardeve m\u00eb t\u00eb mira evropiane. Por realiteti ishte krejt\u00ebsisht tjet\u00ebr. Shqiptar\u00ebt u keqtrajtuan, u d\u00ebnuan e u diskriminuan dhe k\u00ebshtu mbet\u00ebn pjesa m\u00eb e n\u00ebn\u00e7muar e popullsis\u00eb n\u00eb Jugosllavi, gjegj\u00ebsisht n\u00eb Malin e Zi. Me pjes\u00ebmarrjen e tyre t\u00eb vog\u00ebl n\u00eb pushtet, ata nuk pat\u00ebn mund\u00ebsi t\u00eb ndikojn\u00eb n\u00eb zhvillimin ekonomik e kulturor n\u00eb p\u00ebrgjith\u00ebsi e ve\u00e7an\u00ebrisht t\u00eb trojeve shqiptare. Rrjedhimisht shqiptar\u00ebt nuk pat\u00ebn ndikim n\u00eb vendimmarrje p\u00ebr shp\u00ebtimin e shkat\u00ebrrimit t\u00eb Jugosllavis\u00eb. Megjithat\u00eb, ata u cil\u00ebsuan si nacionalist\u00eb dhe iredentist\u00eb si dhe u faj\u00ebsuan p\u00ebr shkat\u00ebrrimin e shtetit federal.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nga shqyrtimi i t\u00eb gjitha dokumenteve ve\u00e7 e ve\u00e7 e t\u00eb gjithave s\u00eb bashku mund t\u00eb konstatojm\u00eb se Jugosllavia, gjegj\u00ebsisht Mali i Zi, nuk veproi ndaj shqiptar\u00ebve ashtu si kishte marr\u00eb obligim me ratifikimin e akteve nd\u00ebrkomb\u00ebtare e po ashtu as n\u00eb p\u00ebrputhje me aktin m\u00eb t\u00eb lart\u00eb juridik t\u00eb shtetit &#8211; Kushtetut\u00ebn e vendit. Rrjedhimisht, lirit\u00eb dhe t\u00eb drejtat civile t\u00eb qytetar\u00ebve shqiptar\u00eb n\u00eb Malin e Zi u shkel\u00ebn pam\u00ebshirsh\u00ebm p\u00ebr plot 45 vite me radh\u00eb. Q\u00ebllimi politik mbizot\u00ebroi mbi aktet juridike, k\u00ebshtu q\u00eb pozita kushtetuese-juridike e shqiptar\u00ebve n\u00eb Malin e Zi ishte e kusht\u00ebzuar nga politika partiake dhe shtet\u00ebrore. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Pasojat e ndikimit politik mbi aktet juridike b\u00ebn\u00eb q\u00eb shqiptar\u00ebt n\u00eb Malin e Zi t\u00eb mos konsiderohen asnj\u00ebher\u00eb t\u00eb barabart\u00eb me malazez\u00ebt n\u00eb asnj\u00eb sfer\u00eb t\u00eb jet\u00ebs s\u00eb p\u00ebrditshme, por u ndien t\u00eb n\u00ebn\u00e7muar e t\u00eb diskriminuar.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"> Periudha kohore e trajtuar n\u00eb k\u00ebt\u00eb lib\u00ebr \u00ebsht\u00eb shum\u00eb komplekse, sidomos p\u00ebr faktin se kemi t\u00eb b\u00ebjm\u00eb me nj\u00eb shtet komunist, ku jo gjithmon\u00eb ngjarjet dhe proceset jan\u00eb b\u00ebr\u00eb n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb transparente madje shpeshher\u00eb gjurm\u00ebt e ngjarjeve apo proceseve jan\u00eb zhdukur, si\u00e7 \u00ebsht\u00eb rasti i djegjes s\u00eb t\u00eb gjitha fasiklave t\u00eb UDB-\u00ebs n\u00eb Ulqin gjat\u00eb mbajtjes s\u00eb Plenumit t\u00eb IV t\u00eb LKJ-s\u00eb n\u00eb Brione. P\u00ebr k\u00ebt\u00eb arsye mendoj se, me q\u00ebllim t\u00eb nxjerrjes s\u00eb fakteve t\u00eb reja q\u00eb do t\u00eb ndihmonin ndri\u00e7imin e k\u00ebsaj periudhe historike p\u00ebr popullin shqiptar n\u00eb Malin e Zi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>P\u00ebrdorimi i simboleve komb\u00ebtare deri n\u00eb vitin 1968 ishte i ndaluar. Edhe pse ishte lejuar p\u00ebrdorimi i flamurit komb\u00ebtar shqiptar, t\u00eb gjith\u00eb ata q\u00eb e shfryt\u00ebzonin k\u00ebt\u00eb t\u00eb drejt\u00eb nuk shikoheshin me sy t\u00eb mir\u00eb, por p\u00ebrkundrazi u vun\u00eb n\u00ebn kontrollin e vazhduesh\u00ebm t\u00eb SHSSH-s\u00eb apo UDB-s\u00eb, si\u00e7 akoma njihej dhe p\u00ebrjetohej nga populli. E [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12045,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_titles_title":"%%post_title%%","_seopress_titles_desc":"%%post_excerpt%%","_seopress_robots_index":"","_seopress_robots_follow":"","_seopress_robots_imageindex":"","_seopress_robots_snippet":"","_seopress_robots_primary_cat":"none","_seopress_robots_breadcrumbs":"","_seopress_robots_freeze_modified_date":"","_seopress_robots_custom_modified_date":"","_seopress_robots_canonical":"","_seopress_social_fb_title":"","_seopress_social_fb_desc":"","_seopress_social_fb_img":"","_seopress_social_fb_img_attachment_id":0,"_seopress_social_fb_img_width":0,"_seopress_social_fb_img_height":0,"_seopress_social_twitter_title":"","_seopress_social_twitter_desc":"","_seopress_social_twitter_img":"","_seopress_social_twitter_img_attachment_id":0,"_seopress_social_twitter_img_width":0,"_seopress_social_twitter_img_height":0,"_seopress_redirections_value":"","_seopress_redirections_enabled":"","_seopress_redirections_enabled_regex":"","_seopress_redirections_logged_status":"both","_seopress_redirections_param":"","_seopress_redirections_type":301,"_seopress_analysis_target_kw":"hajrullah hajdari","footnotes":""},"categories":[2,12],"tags":[],"class_list":["post-32035","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-opinione"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32035","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=32035"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32035\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":32041,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32035\/revisions\/32041"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12045"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=32035"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=32035"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=32035"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}