{"id":22920,"date":"2019-06-21T12:04:46","date_gmt":"2019-06-21T10:04:46","guid":{"rendered":"http:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=22920"},"modified":"2019-06-21T12:08:05","modified_gmt":"2019-06-21T10:08:05","slug":"koja-e-zbrazur-me-gjashte-permendore","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=22920","title":{"rendered":"Koja e zbrazur   me gjasht\u00eb p\u00ebrmendore"},"content":{"rendered":"\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"277\" height=\"448\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/koja-e-malesise-tuz.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-22926\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/koja-e-malesise-tuz.jpg 277w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/koja-e-malesise-tuz-185x300.jpg 185w\" sizes=\"auto, (max-width: 277px) 100vw, 277px\" \/><\/figure><\/div>\n\n\n\n<p>Nga <strong>Gjek\u00eb Gjonaj<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Gj\u00ebja e par\u00eb&nbsp;\nq\u00eb i bie n\u00eb sy mysafirit apo kalimtarit t\u00eb rastit&nbsp; n\u00eb&nbsp;&nbsp;\nKoj\u00eb, vendbanim me popullat\u00eb shqiptare 15 kilometra larg Podgoric\u00ebs,\np\u00ebrve\u00e7 natyr\u00ebs s\u00eb mrekullueshme dhe sht\u00ebpive p\u00ebrdhese t\u00eb punuara prej guri,\ntashm\u00eb t\u00eb zbrazura, jan\u00eb p\u00ebrmendoret \u2013 shtatoret,&nbsp; e personaliteteve t\u00eb njohura historike t\u00eb\ntrev\u00ebs dhe&nbsp; t\u00eb figurave t\u00eb shquara\nfetare. Dit\u00ebn e fest\u00ebs fisnore t\u00eb k\u00ebsaj krahin\u00eb shqiptare,&nbsp; Sh\u2019na Nout, m\u00eb 13 qershor 2019, u zbulua\nshtatorja e k\u00ebtij shenjtori, donacion&nbsp; i\ndy m\u00ebrgimtar\u00ebve&nbsp; kojas n\u00eb Shtete t\u00eb\nBashkuara t\u00eb Amerik\u00ebs, Kol\u00eb dhe Tom\u00eb Ivanaj. Prej at\u00eb dit\u00eb Koja b\u00ebhet apo\npasurohet edhe me nj\u00eb shtatore tjet\u00ebr, duke e \u00e7uar numrin e tyre n\u00eb gjasht\u00eb\nsosh. Kojasit n\u00eb m\u00ebrgim p\u00ebrmendoren n\u00eb Koj\u00eb ua&nbsp;\nngrit\u00ebn&nbsp;&nbsp; shtat\u00eb d\u00ebshmor\u00ebve t\u00eb\ntyre, Dok Krcajt,Cak Ivanajt, Kol\u00eb Marashajt, Gjeto Kol\u00e7ajt, Tom\u00eb Ivanajt,\nGjeto Ivanajt dhe Marash Gjokajt, t\u00eb cil\u00ebt&nbsp;\ndhan\u00eb jet\u00ebn p\u00ebr trojet arb\u00ebrore&nbsp;&nbsp;\nn\u00eb&nbsp; Kryengritjen e Mal\u00ebsis\u00eb&nbsp; n\u00eb vitin 1911, n\u00eb De\u00e7iq.&nbsp; Fshatin Koj\u00eb e zbukurojn\u00eb edhe&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; shtatorja e N\u00ebn\u00eb Terez\u00ebs,&nbsp; Pr\u00ebtash&nbsp;\nZek\u00ebs Ulaj, Pr\u00ebtash Shab\u00ebs Gorvokaj dhe priftit Mark Bako\u00e7aj( Gjeloshaj)\n. <\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li><strong>Si\nt\u00eb duket Koja?&nbsp; Ke sh\u00ebtitur shum\u00eb treva\nshqiptare&nbsp; dhe ke par\u00eb edhe vende t\u00eb\ntjera, i them un\u00eb nj\u00eb&nbsp; intelektuali t\u00eb\nmir\u00ebnjohur dhe t\u00eb respektuar&nbsp; nga\nMal\u00ebsia, i cili kishte ardhur at\u00eb dit\u00eb&nbsp;\nn\u00eb&nbsp; manifefestimin&nbsp; \u201c Logu i&nbsp;\nfest\u00ebs s\u00eb Sh\u2019na Nout\u201d,&nbsp; organizuar\nnga&nbsp; shoqata \u201c Koja\u201d me veprim n\u00eb&nbsp; SHBA.<\/strong><\/li><\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li><strong>Krahin\u00eb\ne bukur\u00eb shqiptare.&nbsp;&nbsp; Me histori t\u00eb\nlavdishme.&nbsp;&nbsp; E njohur me burra t\u00eb\nshquar,&nbsp; luft\u00ebtar\u00eb,&nbsp; atdhetar\u00eb, besnik\u00eb, fisnik\u00eb , mkik\u00ebprit\u00ebs e\nt\u00eb ndersh\u00ebm.&nbsp; Mbrojt\u00ebs t\u00eb flakt\u00eb t\u00eb&nbsp; trojeve arb\u00ebrore, n\u00ebp\u00ebr fortuna e regjime t\u00eb\nndryshme t\u00eb koh\u00ebs. Ruajt\u00ebs&nbsp; fanatik\u00eb t\u00eb\ntrash\u00ebgimis\u00eb&nbsp; kullturore shqiptare dhe\nvlerave komb\u00ebtare shqiptare.&nbsp; Por, trev\u00eb\ne&nbsp; pazhvilluar&nbsp; ekonomikisht. Pa infrastrurkur\u00eb t\u00eb\ndomosdoshme. Pa rrug\u00eb t\u00eb asfaltuar plot\u00ebsisht nga rruga kryesore p\u00ebr n\u00eb Ubla,\nderi n\u00eb qendd\u00ebr t\u00eb fshatit. Pa uj\u00ebsjell\u00ebs t\u00eb p\u00ebrfunduar.&nbsp;&nbsp;&nbsp; Pa shkoll\u00eb kat\u00ebrklas\u00ebshe ku dikur m\u00ebsimi\nzhvillohej n\u00eb gjuh\u00ebn serbokroate-malazeze e gjuh\u00ebn shqipe. Pa shitore me\nartikuj ushqimor\u00eb.&nbsp; Pa linj\u00eb autobusi. Pa\nambulanc\u00eb. Me p\u00ebrkujdesje t\u00eb v\u00ebshtir\u00ebsuar sh\u00ebndet\u00ebsore.&nbsp; E zbrazur, dometh\u00ebn\u00eb e&nbsp;&nbsp; vetmuar, m\u00eb p\u00ebrgjigjet ai.&nbsp; <\/strong><\/li><li><strong>Po.\nK\u00ebtu p\u00ebr shembull n\u00eb vitin 1971, &nbsp;kan\u00eb\njetuar&nbsp; 81 familje&nbsp; me 536&nbsp;\nbanor\u00eb.&nbsp; N\u00eb at\u00eb koh\u00eb fshati&nbsp;&nbsp; gjall\u00ebronte&nbsp;\nnga njer\u00ebzit. Shkolla kat\u00ebrklas\u00ebshe zhurmonte&nbsp; nga nx\u00ebn\u00ebsit.&nbsp;\nPrind\u00ebrit&nbsp; k\u00ebnaqeshin&nbsp; me f\u00ebmij\u00ebt. Gjjysh\u00ebrit dhe gjyshet&nbsp; me nipat e mbesat. Barinjt\u00eb dhe bareshat&nbsp;&nbsp;&nbsp; shoq\u00ebroheshin &nbsp;me&nbsp;\nnj\u00ebri \u2013tjetrin&nbsp; me grigj\u00ebn&nbsp; e tyre t\u00eb dhen\u00ebve, larg fshatit n\u00eb bjeshk\u00ebt e\nlarta t\u00eb Korit\u00ebs dhe Koshtic\u00ebs deri\u00eb tek liqeni i Rikavecit, ku i kishin dhe\nvazhdojn\u00eb t\u2019i ken\u00eb&nbsp; t\u00ebbanet ( dbanet) e\ntyre.&nbsp; T\u00eb rinjt\u00eb e t\u00eb rejat e fshatit\nareg\u00ebtoheshin&nbsp; duke luajtur loj\u00ebra&nbsp; t\u00eb ndryshme popullore,&nbsp; duke k\u00ebrcyer valle, e duke&nbsp; k\u00ebnduar shqip n\u00ebn tinguj e fyellit , zypares,\n\u00e7iftelis\u00eb e lahut\u00ebs.&nbsp; Arat , tashm\u00eb\ndjerrina, ishin t\u00eb mbushura plot&nbsp; me\nprodukte vendore, mis\u00ebr, thek\u00ebr, patate, lakra, qep\u00eb&nbsp; e t\u00eb tjera q\u00eb kultivoheshin me kujdes nga\nduart\u00eb e vyera t\u00eb banor\u00ebve t\u00eb k\u00ebtush\u00ebm&nbsp;&nbsp;\nq\u00eb jan\u00eb&nbsp; sh\u00ebmb\u00eblltyr\u00eb p\u00ebr\ngjeneratat e ardhshme. Nga ana tjet\u00ebr sot , si\u00e7 m\u00eb informuan,&nbsp; n\u00eb Koj\u00eb&nbsp;\ngjat\u00eb gjith\u00eb vitit jetojn\u00eb vet\u00ebm gjasht\u00eb&nbsp;\nfamilje, dhe se&nbsp; &nbsp;dy&nbsp; prej\nk\u00ebtyre familjar\u00ebve&nbsp; ve\u00e7 kan\u00eb marr\u00eb viz\u00ebn\ne m\u00ebrgimtarit n\u00eb Amerik\u00eb t\u00eb cil\u00ebt &nbsp;dhe s\u00eb\nshpejti do ta l\u00ebshojn\u00eb vendlindjen&nbsp; e\nvet, i them un\u00eb. <\/strong><\/li><li><strong>&nbsp;Koja legjendare po zbrazet. Po boshatiset\ngjithnj\u00eb e m\u00eb shum\u00eb, nd\u00ebrsa numri i p\u00ebrmendoreve po shtohet,ma ktheu ai . <\/strong><\/li><li><strong>Ashtu\n\u00ebsht\u00eb. Koja u&nbsp; mbush me p\u00ebrmendore!&nbsp;&nbsp; Fund e krye shtatore. Ne shqiptar\u00ebt (\nmal\u00ebsor\u00ebt) ende jetojm\u00eb me patritiotiz\u00ebm, ia ktheva un\u00eb.<\/strong><\/li><li>Po\nzot\u00ebri ne kemi luftuar,&nbsp; kemi derdhur\ngjak p\u00ebr k\u00ebto troje&nbsp; dhe duhet t\u2019i\njet\u00ebsojm\u00eb n\u00eb vep\u00ebr q\u00eb m\u00eb t\u00eb mos harrohen&nbsp;\nkurr\u00eb, m\u2019u p\u00ebrgjigj.<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Pas k\u00ebsaj bisede t\u00eb shkurt\u00ebr miq\u00ebsore, n\u00ebn flladin e\nfresk\u00ebt t\u00eb lisave para Kish\u00ebs s\u00eb Sh\u2019na Nout, at\u00eb dit\u00eb p\u00ebrv\u00ebluese qershori,&nbsp; u dakorduam se&nbsp; tendenca e shtimit t\u00eb p\u00ebrmendoreve nuk \u00ebsht\u00eb\ne pranishme vet\u00ebm n\u00eb Koj\u00eb, por edhe n\u00eb trevat tjera t\u00eb&nbsp; Mal\u00ebsis\u00eb, Kosov\u00eb e Shqip\u00ebri. <\/strong><strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Jemi popull\nromantik.Ne viteve t\u00eb fundit m\u00eb shum\u00eb jemi orientuar&nbsp; t\u00eb nd\u00ebrtojm\u00eb&nbsp;\nshtatore, se sa t\u00eb&nbsp;&nbsp;&nbsp; t\u00eb nd\u00ebrtojm\u00eb\nfabrika,&nbsp; t\u00eb hapim vende t\u00eb reja pune, t\u00eb\nndalojm\u00eb emigrimin e t\u00eb rinjve tan\u00eb dhe t\u00eb&nbsp;\nnd\u00ebrtojm\u00eb nj\u00eb Mal\u00ebsi&nbsp; me mund\u00ebsi\nt\u00eb reja p\u00ebr t\u00eb gjith\u00eb pa dallime dhe gjithandej pa diskriminime. Kur do t\u00eb tejkalohet kjo kriz\u00eb e identitetit? Edhe\nsa p\u00ebrmendore na duhen ne shqiptar\u00ebve&nbsp; q\u00eb\nt\u00eb ndjehemi&nbsp; ashtu si&nbsp; ne mendojm\u00eb&nbsp;\nq\u00eb duhet t\u00eb ndjeheni?&nbsp;<br>\nN\u00ebse vazhdojm\u00eb q\u00eb n\u00eb \u00e7do cep t\u00eb Mal\u00ebsis\u00eb t\u00eb nd\u00ebrtojm\u00eb nga disa shtatore, pllaka\np\u00ebrkujtimore e t\u00eb ngjashme Mal\u00ebsia do t\u00eb&nbsp;\nshnd\u00ebrrohet n\u00eb trev\u00eb&nbsp; ku\np\u00ebrmendoret kan\u00eb prioritet para qytetar\u00ebve t\u00eb cil\u00ebt jetojn\u00eb n\u00eb k\u00ebt\u00eb&nbsp; krahin\u00eb&nbsp;&nbsp;\ndhe kontribuojn\u00eb n\u00ebp\u00ebrmjet t\u00eb taksave n\u00eb mbar\u00ebvajtjen e&nbsp; saj. Vall\u00eb, mos&nbsp; ka ardhur koha t\u00eb mendojm\u00eb se&nbsp; mos e kemi tepruar pak\u00eb me k\u00ebto p\u00ebrmendore,\nt\u00eb cilat&nbsp; me siguri kan\u00eb nj\u00eb kosto t\u00eb\nlart\u00eb financiare, derisa rinia po&nbsp; ik\u00ebn\n\u00e7do dit\u00eb p\u00ebr shkak t\u00eb papun\u00ebsis\u00eb dhe moszhvillimit ekonomik t\u00eb Mal\u00ebsis\u00eb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nga Gjek\u00eb Gjonaj Gj\u00ebja e par\u00eb&nbsp; q\u00eb i bie n\u00eb sy mysafirit apo kalimtarit t\u00eb rastit&nbsp; n\u00eb&nbsp;&nbsp; Koj\u00eb, vendbanim me popullat\u00eb shqiptare 15 kilometra larg Podgoric\u00ebs, p\u00ebrve\u00e7 natyr\u00ebs s\u00eb mrekullueshme dhe sht\u00ebpive p\u00ebrdhese t\u00eb punuara prej guri, tashm\u00eb t\u00eb zbrazura, jan\u00eb p\u00ebrmendoret \u2013 shtatoret,&nbsp; e personaliteteve t\u00eb njohura historike t\u00eb trev\u00ebs dhe&nbsp; t\u00eb figurave t\u00eb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":22926,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_robots_primary_cat":"","_seopress_titles_title":"","_seopress_titles_desc":"","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[2,12],"tags":[2398],"class_list":["post-22920","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-opinione","tag-koja"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/22920","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=22920"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/22920\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22927,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/22920\/revisions\/22927"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/22926"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=22920"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=22920"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=22920"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}