{"id":22500,"date":"2019-05-01T23:39:46","date_gmt":"2019-05-01T21:39:46","guid":{"rendered":"http:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=22500"},"modified":"2019-05-01T23:39:46","modified_gmt":"2019-05-01T21:39:46","slug":"instituti-idea-promovoi-veprat-e-pashko-vases","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=22500","title":{"rendered":"Instituti IDEA promovoi veprat e Pashko Vases"},"content":{"rendered":"\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"729\" height=\"351\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/instituti-idea-promovimi-librave-te-pashko-vases.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-22501\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/instituti-idea-promovimi-librave-te-pashko-vases.jpg 729w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/instituti-idea-promovimi-librave-te-pashko-vases-300x144.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 729px) 100vw, 729px\" \/><\/figure><\/div>\n\n\n\n<p><strong>Nga Senad Maku* <\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Dit\u00ebn e\nshtun\u00eb t\u00eb dat\u00ebs 27.04.2019, n\u00eb Hotelin Mediteran, Instituti IDEA n\u00eb bashk\u00ebpunim\nme Fondacionin ALSAR, promovuan n\u00eb qytetin e Ulqinit, dy veprat e ideologut dhe\nveprimtarit t\u00eb shquar t\u00eb Rilindjes Komb\u00ebtare Shqiptare, Pashko Vasa, me tituj: <em>\u201cSkic\u00eb historike mbi Malin e Zi sipas\ntraditave gojore shqiptare\u201d<\/em> dhe <em>\u201cE\nv\u00ebrteta mbi Shqipnin\u00eb dhe shqiptar\u00ebt\u201d<\/em>. Ky promovim mbushi\nsall\u00ebn si dhe mblodhi figura t\u00eb njohura t\u00eb fush\u00ebs akademike, udh\u00ebheq\u00ebs t\u00eb\ninstitucioneve si dhe t\u00eb shoq\u00ebris\u00eb civile.<\/p>\n\n\n\n<p>T\u00eb\nftuarit q\u00eb t\u00eb flasin n\u00eb lidhje me veprat e Pashko Vases, ishin:<\/p>\n\n\n\n<p>Prof.\nDr. Gazmend Shpuza, Prof. Dr. P\u00ebllumb Xhufi, Prof. Dr. Seit Mansaku, Dr. Nail\nDraga si dhe Prof. Mehdi Gurra.<\/p>\n\n\n\n<p>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Idet\u00eb e k\u00ebtij autori\n(Pashko Vases) n\u00eb k\u00ebto vepra jan\u00eb shum\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme p\u00ebr vet\u00eb pesh\u00ebn e\njasht\u00ebzakonshme t\u00eb figur\u00ebs s\u00eb tij. E \u00e7uditshme \u00ebsht\u00eb se si pak \u00ebsht\u00eb thelluar\nndokush gjer m\u00eb tani n\u00eb to.<\/p>\n\n\n\n<p>Pashko Vasa ishte nj\u00eb ofiqar i Perandoris\u00eb Osmane;\nnd\u00ebr t\u00eb tjera kreu detyr\u00ebn e guvernatorit t\u00eb Libanit. Historian\u00ebt e quajn\u00eb\nmendimtar i nacionalizmit shqiptar, ideolog t\u00eb Rilindjes Komb\u00ebtare, ideolog t\u00eb\nLidhjes Shqiptare t\u00eb Prizrenit. Sipas nj\u00eb jet\u00ebshkrimi t\u00eb tij, ai ka marr\u00eb\nmedalje t\u00eb klasit t\u00eb par\u00eb dhe nga Papa, mes shum\u00eb medaljeve t\u00eb tjera.<\/p>\n\n\n\n<p>Vepra \u201cSkic\u00eb\nhistorike mbi Malin e Zi sipas traditave gojore shqiptare\u201d nuk \u00ebsht\u00eb nj\u00eb punim\ni mir\u00ebfillt\u00eb historik, nj\u00eb paraqitje sistematike e ngjarjeve p\u00ebr principat\u00ebn e\nvog\u00ebl, sipas vet\u00eb autorit. Si\u00e7 e thot\u00eb dhe titulli, b\u00ebhet fjal\u00eb p\u00ebr nj\u00eb skic\u00eb\nt\u00eb thjesht\u00eb t\u00eb mb\u00ebshtetur n\u00eb traditat gojore shqiptare.<\/p>\n\n\n\n<p>\u201cNuk ka\ngj\u00eb m\u00eb t\u00eb v\u00ebshtir\u00eb,\u201d shpjegon k\u00ebshtu Pashko Vasa, \u201cse t\u00eb shkruash historin\u00eb e\nMalit t\u00eb Zi, prandaj dhe nuk kemi nj\u00eb pretendim t\u00eb till\u00eb.\u201d \u201cMungesa e kultur\u00ebs\nintelektuale nuk u ka lejuar malazez\u00ebve, as fqinj\u00ebve t\u00eb tyre, shqiptar\u00ebve,\u201d\nvazhdon ai, \u201ct\u2019ua p\u00ebrcjellin pasardh\u00ebsve kujtimet e b\u00ebmave t\u00eb tyre me ndonj\u00eb\nform\u00eb tjet\u00ebr, p\u00ebrve\u00e7se n\u00ebp\u00ebrmjet traditave gojore.\u201d Nj\u00eb \u201cpor\u201d vjen m\u00eb pas.\n\u201cPor, n\u00eb Shqip\u00ebri dhe n\u00eb Mal t\u00eb Zi,\u201d n\u00ebnvizon autori, \u201clegjendat e ruajtura\np\u00ebrmes k\u00ebng\u00ebve popullore jan\u00eb v\u00ebshtruar si dokumente historike, K\u00ebshtu q\u00eb ideja\np\u00ebr t\u2019i p\u00ebrdorur ato n\u00eb nj\u00eb punim serioz nuk na \u00ebsht\u00eb dukur aspak e \u00e7uditshme.\u201d<\/p>\n\n\n\n<p>Gjithashtu\nPashko Vasa n\u00eb veprat e tij, q\u00eb \u00ebsht\u00eb\nakoma m\u00eb interesante si i p\u00ebrshkruan ky mendimtar atdhetar musliman\u00ebt shqiptar\u00eb\ndhe marr\u00ebdh\u00ebniet e tyre me t\u00eb krishter\u00ebt:<\/p>\n\n\n\n<p>\u201cMusliman\u00ebt e Shqip\u00ebris\u00eb jan\u00eb shqiptar\u00eb si dhe t\u00eb\nkrishter\u00ebt; flasin po at\u00eb gjuh\u00eb, kan\u00eb po ato zakone, vazhdojn\u00eb po ato doke dhe\npo ato tradita. N\u00eb mes t\u00eb atyre dhe t\u00eb krishter\u00ebve kurr\u00eb s\u2019ka pasur smir\u00eb t\u00eb\nrr\u00ebnjosur, as dhe armiq\u00ebsira shekullore. Ndryshimi i fes\u00eb kurr\u00eb s\u2019ka qen\u00eb nj\u00eb\nshkak p\u00ebr t\u2019i shtytur n\u00eb nj\u00eb p\u00ebr\u00e7arje sistematike;&nbsp;<strong>musliman\u00ebt e\nt\u00eb krishter\u00ebt, me pak p\u00ebrjashtime, gjithmon\u00eb kan\u00eb jetuar n\u00eb nj\u00eb shkall\u00eb barazije<\/strong>,&nbsp;<strong>q\u00eb g\u00ebzojn\u00eb po\nato t\u00eb drejta<\/strong>&nbsp;dhe p\u00ebrmbushin ato detyra.\u201d<\/p>\n\n\n\n<p>Po\nashtu shprehja e Pashko Vases: \u201cFeja e shqiptarit \u00ebsht\u00eb shqiptaria\u201d, ka\nkuptimin e unitetit komb\u00ebtar dhe t\u00eb respektit nd\u00ebrreligjioz, dhe aspak nuk ka\nt\u00eb b\u00ebj n\u00eb kontekstin teologjik. I revoltuar me situat\u00ebn e\npafavorshme politike, t\u00eb brendshme dhe at\u00eb nd\u00ebrkomb\u00ebtare, Vaso pash\u00eb Shkodrani\nngre z\u00ebrin kund\u00ebr p\u00ebr\u00e7arjes, gj\u00eb q\u00eb e shohim n\u00eb vargjet tjera\nt\u00eb m\u00ebposht\u00ebm:<\/p>\n\n\n\n<p>\u201cShqyptar\u2019,\nme vllazen jeni tuj u vra\/ Nd\u00ebr nji qind \u00e7eta jeni shp\u00ebrnda;\/ Sa thon\u00eb kam fe\nsa thon\u00eb kam din;\/ Njeni: \u201cjam turk\u201d, tjetri: \u201clatin\u201d\/ Do thon\u00eb: \u201cJam grek\u201d,\n\u201cshkje\u201d disa tjer\u00eb,\/ Por jemi vllazen t\u2019gjith more t\u2019mjer\u00eb!\u201d<\/p>\n\n\n\n<p>Andaj\nveprat e Pashko Vases, jan\u00eb mjaft interesante pik\u00ebrisht p\u00ebr k\u00ebndv\u00ebshtrimin e\ntij. Lexuesit i mjafton pak koh\u00eb dhe pak vullnet p\u00ebr ti lexuar.<\/p>\n\n\n\n<p>Tubimin n\u00eb fjal\u00eb e percoll\u00ebn mediat lokale si dhe\nato nga rajoni, dhe krejt n\u00eb fund p\u00ebr pjesmarr\u00ebsit u shtrua nj\u00eb koktej i begat\u00eb\nsi dhe u shp\u00ebrndan\u00eb p\u00ebrpos librave t\u00eb Pashko Vas\u00ebs, mesin e tyre ishin edhe mbi\n30 tituj t\u00eb fushave t\u00eb ndryshme t\u00eb botuara nga fondacioni ALSAR dhe q\u00eb u\nshp\u00ebrndan\u00eb falas enkas n\u00eb k\u00ebt\u00eb nat\u00eb.<\/p>\n\n\n\n<p>Ulqin, Prill, 2019<\/p>\n\n\n\n<p><em> *autori \u00ebsht\u00eb kryetar i Institutit IDEA <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nga Senad Maku* Dit\u00ebn e shtun\u00eb t\u00eb dat\u00ebs 27.04.2019, n\u00eb Hotelin Mediteran, Instituti IDEA n\u00eb bashk\u00ebpunim me Fondacionin ALSAR, promovuan n\u00eb qytetin e Ulqinit, dy veprat e ideologut dhe veprimtarit t\u00eb shquar t\u00eb Rilindjes Komb\u00ebtare Shqiptare, Pashko Vasa, me tituj: \u201cSkic\u00eb historike mbi Malin e Zi sipas traditave gojore shqiptare\u201d dhe \u201cE v\u00ebrteta mbi Shqipnin\u00eb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":22501,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_robots_primary_cat":"","_seopress_titles_title":"","_seopress_titles_desc":"","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[2,6],"tags":[2319,28],"class_list":["post-22500","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-kulture","tag-instituti-idea","tag-ulqin"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/22500","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=22500"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/22500\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22502,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/22500\/revisions\/22502"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/22501"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=22500"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=22500"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=22500"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}