{"id":17858,"date":"2018-02-13T18:00:51","date_gmt":"2018-02-13T17:00:51","guid":{"rendered":"http:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=17858"},"modified":"2018-02-13T18:01:30","modified_gmt":"2018-02-13T17:01:30","slug":"pluralizmi-fetar-dhe-toleranca","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/?p=17858","title":{"rendered":"PLURALIZMI FETAR DHE TOLERANCA"},"content":{"rendered":"<p><strong>\u00a0\u00a0<\/strong><a href=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/nike-gashaj-malesia.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter wp-image-14722 size-full\" src=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/nike-gashaj-malesia.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"433\" srcset=\"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/nike-gashaj-malesia.jpg 300w, https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/nike-gashaj-malesia-208x300.jpg 208w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p><strong><br \/>\n<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Shkruan Nik\u00eb Gashaj<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p>Bota bashk\u00ebkohore jeton n\u00eb pluraliz\u00ebm, nacional, etnik, fetar etj. Pluralizmi fetar \u00ebsht\u00eb pasoj\u00eb e kultur\u00ebs planetare bashk\u00ebkohore. Prandaj, p\u00ebr shembull, n\u00eb vendet e europ\u00ebs prendimore jetojn\u00eb me dhjeta milion\u00eb musliman\u00eb, nd\u00ebrsa n\u00eb vendet islamike \u2013arape\u00a0 q\u00ebndron nj\u00eb num\u00ebr i madh i t\u00eb krishter\u00ebve.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Njeriu bashk\u00ebkohor sot \u00ebsht\u00eb i ballafaquar me universaliz\u00ebm religjioz. Para s\u00eb gjithash, ai \u00ebsht\u00eb arti sakral n\u00eb kuptim t\u00eb gjer\u00eb t\u00eb fjal\u00ebs i cili \u00ebsht\u00eb paratempull i traditave t\u00eb llojllojshme religjioze nga Prendimi deri n\u00eb Lindje. \u00a0\u00cbsht\u00eb e pamundur p\u00ebr ta mohuar bukurin\u00eb arkitektorale\u00a0 pag\u00ebzimtore (Babtisterij) n\u00eb Pizi, xhamit\u00eb e m\u00ebdha Qayrevante n\u00eb Tunis,\u00a0 fal\u00ebtoret hindiane ose tempujt e Kyotos.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>N\u00ebp\u00ebrmjet t\u00eb formave t\u00eb shumta t\u00eb artit sakral religjionet e ndryshme kan\u00eb hyr\u00eb n\u00eb jet\u00ebn e p\u00ebrditshme t\u00eb njeriut bashk\u00ebkohor. Ata t\u00eb cil\u00ebt dikur kan\u00eb lexuar vet\u00ebm veprat e Toma Akvinskit, ose t\u00eb Bonaventur\u00ebs, nuk mund m\u00eb t\u00eb jen\u00eb indiferent ndaj m\u00ebsimeve religjioze t\u00eb popuj\u00ebve tjer\u00eb. \u00a0Sot, p\u00ebr shembull, n\u00eb Paris, Lond\u00ebr dhe n\u00eb\u00a0 Hajdelberg, krahas Paskalit, Get\u00ebs, Holderlin\u00ebs dhe Rembrant\u00ebs, zbulohen shenjt\u00eb metafizik\u00eb mahnit\u00ebs t\u00eb kultur\u00ebs islame.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Sot t\u00eb gjitha religjionet e m\u00ebdha predikojn\u00eb dhe synojn\u00eb p\u00ebr vlera t\u00eb ngjajshme dhe orvaten t\u00eb arrijn\u00eb paq\u00ebn dhe t\u00eb mund\u00ebsojn\u00eb bashk\u00ebjetes\u00ebn. P\u00ebrfaq\u00ebsuesit e besimeve m\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme\u00a0 dakordohen se toleranca reciproke \u00ebsht\u00eb domosdoshm\u00ebri historike.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>N\u00eb lidhje me at\u00eb, \u00ebsht\u00eb i njohur parimi kristian sipas t\u00eb cilit do t\u00eb mund t\u00eb rregullohen t\u00eb gjitha marr\u00ebdh\u00ebniet n\u00eb mes t\u00eb njer\u00ebz\u00ebve: \u201c Gjith\u00eb \u00e7ka d\u00ebshironi p\u00ebr tua b\u00eb njer\u00ebzit juve, b\u00ebnije edhe ju atyre\u201d. Ose n\u00eb version t\u00eb ndalimit:\u201dMos ia b\u00ebni tjetrit ata \u00e7ka nuk d\u00ebshiron me ta b\u00eb ty tjet\u00ebri\u201d. Nd\u00ebrsa sipas Kuranit: \u201cNjer\u00ebzit duhet me i puth t\u00eb af\u00ebrmit, sikurse vet vetin\u201d, p\u00ebr ta plot\u00ebsuar edhe at\u00eb\u201dJepja \u00e7do kujt\u00eb ata \u00e7ka jeni t\u00eb detyruar &#8230;\u201d<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>M\u00eb tutje, Bibla thot\u00eb se t\u00eb bekuarit do t\u00eb jen\u00eb paqesjell\u00ebs ose pacifikues. Sipas disa historian\u00ebve t\u00eb religjionit, vet fjala\u201dislam\u201d rrjell\u00eb nga fjala \u201csalam\u201d e cila do t\u00eb thot\u00eb, paq, nd\u00ebrsa vet\u00ebm at\u00ebher\u00eb i\u201ddor\u00ebzohet\u201d fes\u00eb, dhe ashtu dometh\u00ebnia e v\u00ebrtet\u00eb e asaj fjal\u00eb \u00ebsht\u00eb \u201dpaqa e p\u00ebrsosur\u201d, e cila arrihet duke iu dor\u00ebzua Zotit.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Njohjet sociologjike m\u00ebsojn\u00eb:\u201dRespektoje fqinj\u00eb e vet n\u00ebse d\u00ebshiron me qen\u00eb i respektuar\u201d. Ose, sikurse bukur e thot\u00eb, Mark Milani:\u201dTrim\u00ebri \u00ebsht\u00eb me e mbrojtur vetin prej tjetrit, por \u00ebsht\u00eb burr\u00ebri me e mbrojt\u00eb tjetrin prej vetit\u201d.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Natyrisht, se deri te idet\u00eb e m\u00ebdha dhe t\u00eb urta, bujare, fisnike e kultivuese nuk \u00ebsht\u00eb leht\u00eb as p\u00ebr t\u00eb ardhur, mir\u00ebpo n\u00eb \u00e7do rast \u00ebsht\u00eb dhe m\u00eb v\u00ebshtir\u00eb p\u00ebr ti zbatua.\u00a0 P\u00ebr ti realizua \u00ebsht\u00eb i nevojsh\u00ebm vullneti i mir\u00eb, p\u00ebrcaktimi moral, qendrueshm\u00ebria dhe dija.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Prandaj p\u00ebr respektimin e parimeve me vler\u00eb jan\u00eb t\u00eb nevojshme shum\u00eb gjera, kurse n\u00eb an\u00ebn tjet\u00ebr jan\u00eb tep\u00ebr shum\u00eb sfida me t\u00eb cilat\u00a0 njer\u00ebzit dhe bashk\u00ebsit\u00eb fetare ballafaqohen n\u00eb praktik\u00eb e t\u00eb cilat i largojn\u00eb ato nga parimet. Nga historia \u00ebsht\u00eb e njohur se besimet, edhe p\u00ebrkundrazi m\u00ebsimit p\u00ebr paq, p\u00ebr puthjen e t\u00eb af\u00ebrm\u00ebve t\u00eb vet, t\u00eb k\u00ebrkuarit ndjes\u00eb, kan\u00eb qen\u00eb dhe n\u00eb nj\u00eb mas\u00eb kan\u00eb mbetur, burime t\u00eb mundshme dhe shkaqe t\u00eb konfliktit, t\u00eb shfarosjes s\u00eb njerz\u00ebve t\u00eb\u00a0 besimeve t\u00eb ndryshme. P\u00ebr at\u00eb d\u00ebshmojn\u00eb dhe luftat\u00eb e m\u00ebdha fetare n\u00eb Europ\u00eb n\u00eb shekullin 16 dhe 17, t\u00eb cilat kan\u00eb p\u00ebrfundua me kontrata t\u00eb paq\u00ebs. Po ashtu dhe postkomunizmi ka sjell\u00eb shum\u00eb tensione, acarime, p\u00ebrleshje dhe konflikte nd\u00ebnacionale me elemente t\u00eb forta\u00a0 fetare.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Ka bashk\u00ebsi fetare e cila shpeshher\u00eb nuk i ndjek m\u00ebsimet e veta teologjike por m\u00eb tep\u00ebr sjellet si organizat\u00eb politike. \u00c7ka\u00a0 duhet t\u00eb thuhet p\u00ebr ata p\u00ebrfaq\u00ebsues t\u00eb bashk\u00ebsis fetare t\u00eb cil\u00ebt i \u00a0shkelin parimet e Urdh\u00ebrit t\u00eb fes\u00eb duke hapur intoleranc\u00eb dhe urrejtje ndaj atyre q\u00eb i p\u00ebrkasin nj\u00eb konfesioni tjet\u00ebr? Sipas logjik\u00ebs s\u00eb religjionit monoteist e vetmja e v\u00ebrtet\u00eb \u00ebsht\u00eb e tij, prandaj sipas tij nuk ka vend p\u00ebr pjes\u00ebtar\u00eb t\u00eb religjioneve t\u00eb tjera. Nga ajo rrjedh\u00eb ideja se t\u00eb tjer\u00ebt nuk kan\u00eb t\u00eb drejt\u00eb ekzistence. Mir\u00ebpo, \u00e7do nj\u00eban\u00ebsi apo ekstremiz\u00ebm fetar mund t\u00eb jet\u00eb i d\u00ebmsh\u00ebm, madje dhe teje i rreziksh\u00ebm p\u00ebr marr\u00ebdh\u00ebnie interreligjioze dhe nd\u00ebrnjer\u00ebzore.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>N\u00eb shtetet n\u00eb t\u00eb cilat ekzistojn\u00eb grupe t\u00eb m\u00ebdha t\u00eb popull\u00ebsis\u00eb\u00a0 e t\u00eb cilat dallohen sipas p\u00ebrkat\u00ebsis\u00eb nacionale, etnike, gjuh\u00ebsore, konfesionale, etj. \u00ebsht\u00eb shum\u00eb me r\u00ebnd\u00ebsi t\u00eb k\u00ebrkohen , t\u00eb gjinden e t\u00eb miratohen modelet m\u00eb t\u00eb mira, t\u00eb drejata t\u00eb p\u00ebrshtatshme, reale, adekuate, shoq\u00ebrore, politike, kushtetuese e ligjore p\u00ebr nj\u00eb jet\u00eb t\u00eb p\u00ebrbashk\u00ebt dhe t\u00eb barabart\u00eb t\u00eb t\u00eb gjith\u00eb gjytetar\u00ebve. Pra ka t\u00eb b\u00ebj\u00eb me realizimin konsekuet t\u00eb t\u00eb drejtave individuale dhe kolektive t\u00eb qytetar\u00ebve. Bashk\u00ebsit\u00eb fetare, respektivish\u00ebt kishat dhe epror\u00ebt e tyre n\u00eb at\u00eb drejtim mund t\u00eb ken\u00eb nj\u00eb rol me r\u00ebnd\u00ebsi.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Vet\u00ebdija p\u00ebr ekzistenc\u00ebn e multikuluralizmit sot\u00eb \u00ebsht\u00eb b\u00eb universale. Do t\u00eb duhej dhe m\u00eb tutje t\u00eb kultivohet, n\u00eb ve\u00e7anti dialogu nd\u00ebrfetar dhe toleranca. Ajo nuk \u00ebsht\u00eb vet\u00ebm fryt apo fitore qytet\u00ebruese e bot\u00ebs bashk\u00ebkohore, e cila \u00ebsht\u00eb ngritur n\u00eb themelet e humanizmit europian, por ajo \u00ebsht\u00eb dhe parim hyjnor i cili qendron n\u00eb themelet e bot\u00ebs.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Sipas njohjeve teologjike, n\u00eb Kosmos \u00ebsht\u00eb gjith\u00eb \u00e7ka n\u00eb shenj\u00eb t\u00eb dialogut dhe toleranc\u00ebs, ndersa \u00ebsht\u00eb detyr\u00eb e besimtar\u00ebve q\u00eb at\u00eb parim ta respektojn\u00eb dhe fisnik\u00ebrojn\u00eb. Nga nj\u00eb fakt i till\u00eb varet dhe cil\u00ebsia e marr\u00ebdh\u00ebnieve ndernjer\u00ebzore n\u00eb nj\u00eb shoq\u00ebri, respektivisht n\u00eb at\u00eb dhe qendron edhe p\u00ebrgjegj\u00ebsia m\u00eb e madhe e njeriut. N\u00eb at\u00eb kontekst, teologu dhe filozofi i njohur Hans Kung ka theksuar se dialogu n\u00eb mes religjioneve n\u00eb shekullin 21. ka nj\u00eb rol vendimtar p\u00ebr fatin e bot\u00ebs bashk\u00ebkohore. Autori n\u00eb fjal\u00eb, k\u00ebt\u00eb e ka th\u00ebn\u00eb, meq\u00ebn\u00eb se disa studiues kan\u00eb shprehur frik\u00eb se n\u00eb nj\u00eb t\u00eb ardhme\u00a0 mund t\u00eb vin deri te p\u00ebrplasjet e qytet\u00ebrimeve n\u00eb bot\u00eb. Mir\u00ebpo, duhet t\u00eb besojm\u00eb se n\u00ebp\u00ebrmjet t\u00eb dialogut t\u00eb mir\u00ebfillt\u00eb, men\u00e7uris\u00eb e racionalitetit njer\u00ebzor, mund\u00ebsit\u00eb e tilla do t\u00eb \u00e7vler\u00ebsohen, shmangen dhe tejkalohen.<\/p>\n<p>N\u00eb koh\u00ebt e fundit pluralizmi religjioz p\u00ebrjeton nd\u00ebrrime e transformime me r\u00ebnd\u00ebsi. Prej izolimit kulturor dhe religjioz bota \u00ebsht\u00eb drejtua rrug\u00ebve t\u00eb vet\u00ebdijes globale ekumenike apo t\u00eb p\u00ebrgjithshme. Duhet t\u00eb shpresojm\u00eb se religjionet e ndryshme, ve\u00e7enarisht ato m\u00eb t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme, n\u00eb t\u00eb ardhmen do ta avansojn\u00eb dhe redefinojn\u00eb marr\u00ebdh\u00ebniet e veta ndaj bot\u00ebs bashk\u00ebkohore, dhe nj\u00ebheri dhe marr\u00ebdh\u00ebniet e tyre t\u00eb nd\u00ebrsjellta. N\u00eb at\u00eb drejtim fjala dialog nuk duhet t\u00eb thot\u00eb vet\u00ebm t\u00eb folurit, por dhe t\u00eb d\u00ebgjes\u00ebs s\u00eb tjetrit, pranimi dhe mir\u00ebkuptimi i t\u00eb tjet\u00ebrit n\u00eb specifikat e ve\u00e7antit e tij, respektivisht n\u00eb kultur\u00ebn e tij vetiake.<\/p>\n<p>Pefundim: p\u00ebr nj\u00eb dialog nd\u00ebrreligjioz duhet m\u00eb s\u00eb pari t\u00eb m\u00ebnj\u00ebnohen dhe shmangen paragjykimet, devijimet, vler\u00ebsimet a gjykimet me hamendje, n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb q\u00eb t\u00eb krijohet hap\u00ebsira p\u00ebr njohjen e t\u00eb vertet\u00ebs. Toleranca interreligjioze n\u00ebnkupton tejkalimin e fundamentalizmit fetar, p\u00ebr ar\u00ebsye se fundamentalistave nuk u jan\u00eb t\u00eb af\u00ebrta parimet e toleranc\u00ebs. P\u00ebrkundrazi, ata mandje dhe e konsiderojn\u00eb se ajo mund t\u00eb shkaktoj konfuzion, \u00e7rregullime, kaos dhe dezorientim tek njeriu bashk\u00ebkohor. M\u00eb n\u00eb fund mund t\u00eb konkludohet se fundamentalizmi n\u00eb esenc\u00eb \u00ebsht\u00eb reagim konservativ ndaj sfidave \u00a0t\u00eb bot\u00ebs b<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00a0\u00a0 \u00a0 Shkruan Nik\u00eb Gashaj \u00a0 Bota bashk\u00ebkohore jeton n\u00eb pluraliz\u00ebm, nacional, etnik, fetar etj. Pluralizmi fetar \u00ebsht\u00eb pasoj\u00eb e kultur\u00ebs planetare bashk\u00ebkohore. Prandaj, p\u00ebr shembull, n\u00eb vendet e europ\u00ebs prendimore jetojn\u00eb me dhjeta milion\u00eb musliman\u00eb, nd\u00ebrsa n\u00eb vendet islamike \u2013arape\u00a0 q\u00ebndron nj\u00eb num\u00ebr i madh i t\u00eb krishter\u00ebve. &nbsp; Njeriu bashk\u00ebkohor sot \u00ebsht\u00eb i [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14722,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_seopress_titles_title":"","_seopress_titles_desc":"","_seopress_robots_index":"","_seopress_robots_follow":"","_seopress_robots_imageindex":"","_seopress_robots_snippet":"","_seopress_robots_primary_cat":"","_seopress_robots_breadcrumbs":"","_seopress_robots_freeze_modified_date":"","_seopress_robots_custom_modified_date":"","_seopress_robots_canonical":"","_seopress_social_fb_title":"","_seopress_social_fb_desc":"","_seopress_social_fb_img":"","_seopress_social_fb_img_attachment_id":0,"_seopress_social_fb_img_width":0,"_seopress_social_fb_img_height":0,"_seopress_social_twitter_title":"","_seopress_social_twitter_desc":"","_seopress_social_twitter_img":"","_seopress_social_twitter_img_attachment_id":0,"_seopress_social_twitter_img_width":0,"_seopress_social_twitter_img_height":0,"_seopress_redirections_value":"","_seopress_redirections_enabled":"","_seopress_redirections_enabled_regex":"","_seopress_redirections_logged_status":"","_seopress_redirections_param":"","_seopress_redirections_type":0,"_seopress_analysis_target_kw":"","footnotes":""},"categories":[2,12],"tags":[1180,1651],"class_list":["post-17858","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktualitet","category-opinione","tag-nik-gashaj","tag-pluralizmi-fetar-dhe-toleranca"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17858","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=17858"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17858\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17860,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17858\/revisions\/17860"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/14722"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=17858"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=17858"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ulqini-online.com\/sajti\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=17858"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}